Podcast / demens / oline

Hei, og velkommen til podcast om demens. I dag er du her med Emma Nora, og vi jobber i hjemmesykepleier. I dag har vi en case om Oline på 75 år. Hun bor jo hjemme, og der var hun i går. Hun gav en rapport på at hun slok opp døra når de kom, og at yrket sløv og utstelt. Hun er jo ensom, og så har hun litt av malerøst, og så har hun snakket om at det er viktig. Det med at hun slok åpne døra når vi kom, fordi som du mente, hun har jo vaskeglade venner. Så hun glemmer ikke hva som skjer, helt enkelt. Og da vet hun ikke hvem det er, men selv hadde hun ikke slått opp til folk som var bra for henne. Det er bra at hun vet hvem det er, og hvorfor det er lett. Det ser ut til at det blir ødelagt å skjære. Oline har hele demens. Hun har vaskeglade demens. Det kommer noen spørsmål. Hvis mange får vaskeglade demens, så har vi anslag. Det utgjør ca. 15% av demens. Så har vi også second death og degenerative. Second death kan oppstå av alkoholmissbruk, AIDS og hovedskalte. Og Parkinson. Mange får second death av demens. Så har vi degenerative, der innbørdet er Alzheimer. Det er en av de mest vanlige typerne av demens. Degenerative demens kan også oppstå av hjerneskyldning. Ingen av degenerative demens innbør å ulykke med demens. Derfor kommer vi opp til ca. 10-15% av demens. Men mange har ikke udiagnostisert demens. Det er ikke noe vi prioriterer å sette sengen på. En typisk situasjon på dette er at de viser muskler, og kroppen er 10 stykk. Vi har forskjellige sykepleier til takt. Det kommer an på hvor mye de egentlig trenger. Mange av dem trenger nesten ingenting. Men rundt det generelle kan det være hyggelig med daglig aktivitet. Emosjonell aktivitet. Oline er veldig enkelt. Hun er veldig bra av henne, og trenger veldig lett til å ordne. Hun har også fått rapportert det. Det er veldig viktig å være der og høre til sluttet for henne. Og arbeide med rutinene. Hvor kommer orienteringen? Litt andre. Mange sykdommer som er sjøassosielt eldre. Det er kraftig svansk, hjertekraftig sykdommer, diabetes, og kanskje litt om barn og unge. Det er influenser og angangssyke. MRSA. Barnkroppsymptomer. Det er feber og væske på midt og fremme. Barnkropperegler er veldig bredt. Det er å behandle kløren. Der finnes det faktisk en krempett. Og kanskje å behandle feber med krempett. Det finnes veldig mye behandling for demens. Det finnes tabletter. Det har skjedd noe for menneskene før nå. Men det hjelper med symptomet for demens. Eller effektene av menneskene. Tenkeprosessen. Ja, tenkeprosessen. Men andre behandlinger kan være syk for demens. Så hva hjelper det? Ja, så kan vi gå litt videre på aldringsprosessen. Det er jo en stor del av menneskene sitt lange og innholdsrykke liv. Vi sa jo at kroppen går rett i nervet og er vektrettet. Ja. Det er veldig lange. Ja. Å ha rynke og dårlighet er et tegn på at du har hatt et langt og innholdsrykt liv. Med mye opplevelser. Og mange eldre ser på aldringsprosessen som en trist og samfunn. Kroppen forandrer seg. Huden blir mindre og mindre stiv. Mer rynke. Mer sår på huden. Mer heng i huden. Kløe. Heng i huden. Ja, så de ser på det som veldig sorg. Ja. Eller veldig mange. Ikke alle da. Men veldig mange. De ser på det selv kanskje. Åh, jeg ledde så langt i livet. Jeg gjorde så mye. Men det er ikke alle som gjør det. Og det er en følelse av at de kanskje mislykket. Det er jo den der Eriksson-modellen. Men den tegner jo også at man aksepterer på slivet hvert. Mange eldre får en følelse av sorg når de blir gamle. Det er rynken og kroppen stikker litt. Da forstår jeg ikke hvordan jeg leder seg. Det er livet jeg vil leve. Og jeg oppnår ikke det jeg vil. Og så blir mange eldre veldig velte for å dø. Mange frakter veldig døden. Jeg synes det er en langt livet jeg kjøper opp. Det er lustere. Og det gjør veldig mye uondt. Og så er det jo fysisk, sosial og psykologisk aldring. Den fysiske er jo naturlig prosess. Som der kroppen er med til. Og dette påverker ulike deler av kroppen. For eksempel muskler, ledd, huden som falt og organene våre. Og når vi blir eldre kan vi oppleve ta på muskelmassa og styrken vi har i kroppen. Jeg blir jo tunnere. Og mange får mindre elastisk hud. Og så er det jo endringer i funksjonene til organene. Og årsakerne er komplekte og involverer både genetiske faktorer og miljømessige påverkninger. Men det er jo viktig å merke at aldring påverkes til individuelt. Forskjeller på livsstilvalg, kosthold, hvor mye fysisk aktivitet man har hatt. Men også eksponering av solis og skadelige stoffer. Og det sosiale aldring er jo personens sosiale relasjoner. Det kan være ta på av familie, familievenner, venner. De er jo her rundt deg, for eksempel på sykehjem. Flere og flere dør, så kommer det nye og så skjønner du det ikke. Så det fører jo til ensomhet. Mange er for gamle. Mange som er døde mennesker opplever at familiemedlemmer, venner, funksjoner. Fordi de kan alltid endre hvordan det er. Det er mange som fortsetter å tenke at de ikke skjønner det før. De vet ikke hvem det er med henne. Hvis de ikke husker deg, ser du en sorg for besøket. Hvis for eksempel mor ikke husker. Så må du forklare deg. Du må forklare deg selv hvem du er. Det kan bli lei seg. Man kan oppleve sorg for hvem ungen blir å svare. Det kan være noe med tilstand. Genet påverker ganske mye. Det er mange gode genet kan jeg oppleve. Jeg er en stor forskjell. Så jeg har genet her. Men så er det også psykologisk endring. Det er en endring i kognitiv funksjoner, hukommelsen, oppmerksomhet og problemløsning. Den emosjonelle og sosiale fungeringen vår når vi blir eldre inngår i data. Det kan påvirke både tankene, følelsene og hukommelsen vår. Læringsordene og sosiale interaksjoner. Ja. Emosjonell. Emosjonell endring kan jo også gå på grunn av psykologisk endring. Mange eldre har en øyeblikk som er emosjonelt stabilisert. Og en øyeblikk til å regle seg. Men når man blir demente blir mange veldig følelsomme. De opplever veldig mye sorg. Fordi de glemmer mange ting. Mange opplever sånn som depresjon, angst og ensomhet. Da er det veldig mye å se på hvis disse symptomene eller opplevelsene blir veldig sterke. Det er en psykologisk endring. Det er en individuelt prosess. Noen opplever ganske store psykologiske endringer. Noen opplever ingenting. Det er veldig individuelt. Det er kanskje uansett. Da er det viktig å oppstå en virkelighet. Det kan skje at det gir mentalt lang aktivitet. Det kan skje sosiale forbindelser. Og selvfølgelig spørsmål hvis du er bekymret over en psykologisk endring. Så har vi en sosial nettverk. Det gir en følelse av tilføyelighet og støtte. Det kan gi deg glede, trøst og hjelp i vanskelige situasjoner. Noen tiltak kan være å opprettholde sosiale forbindelser. Det er viktig å holde kontakt med venner og familie. Så klart hvis de trekker seg unna, er det vanskelig. Det er forståelig. Men det kan være gjennom regelmessige telefonsamtaler, besøk. De gamle ser mer inn fordi de skriver brev enn mail. Men det er kanskje ikke så innfor vår generasjon nå? Nei, de gamle er kanskje mer oppfordret enn andre. Mobil og teknologi ligger veldig langt inn i oss. Det er kanskje enklere forhold til de mange gamle mennesker de glemmer. De glemmer kanskje hvordan de gjør, hvordan de ringer. Dagens teknologi er veldig bra for deg, for du vet ikke helt hvordan det fungerer. Så jeg tror det er enklere forhold til å snakke face-to-face. Men ser du jo bli noe verdt i samfunnet. Det kan være aktivitetssamtaler, en bingo-kveld, litt sånne ting da. Av og til det å holde kroppen i bevegelse. Fordi fysisk aktivitet er ikke bare for kroppen, men for sinnet, humøret. Og det kan jo redusere stress. Og så kan det bidra til en følelse av formålidentitet. Men vi må jo opprettholde å prøve å utvikle noen sosiale nettverk. Det er jo ikke det enkleste for de gamle. Nei, de glemmer helt. Kun i møtet i går liksom. Hvis du glemmer familiemedlemmer som du har kjent i så mange år og skal prøve å lage nye venner. Det er jo en utfordring. Det er veldig usikkert. Spesielt sånn som Olina, hun er en som mange ganger er en som må då hele tiden for å bli med inn i sluttet. De vil ikke gå videre med det andre. De tenker at det er ingen som vil ha dem i rundt. Jeg er bare tetisk noe. Jeg er bare til å bry over at det er ingen som vil være en ære til å ha meg. Du får en følelse av at du ikke er verdt noe. Men det er jo ikke alle som er verdt det at de faktisk får det med utfallet. Men mange vet jo ikke at det er noen av de som faktisk søker etter noe. Det er jo å gjøre det beste ut av tetisken. Ja, og alle de tiltakene kan føre til forbyggende ensomhed og psykiske viser. Skal vi hoppe videre til de taler kommunikasjonsarter? De taler kommunikasjonsartene er å endre måten helsepersonell samhandler. Ja, vi bruker veldig mye Ipad og mobiler. Så vi ringer veldig ofte opp til pasienten og spør om det er noe vi skal inn med. Ja, og så er det noen eksempler. Det er jo e-post, men som du snakket om i stedet. Det er jo ikke lettest å falle til gamle. Det er jo kanskje lettere for dere. Det er jo bare noe jeg har sendt. Jeg har allerede sendt innboksene deres. Brev tar jo litt lengre tid. Så hvis det er noen som har hatt det, så er det jo ikke akkurat bare brev. Nei, det er bare litt vei til. Ja, så er det jo talmedisin. Telefonsamtaler, videoer opp, eller FaceTime som mange kaller det for. Pasientportaler. Det er jo sikkert det neste som gjør at pasienten har tilgang til deres personlige helsesituasjon. Ja, og da kan de, hvis de får det til seg selv, så kan de bestille legetimer og snakke med legen sin. Hvis de ikke trenger legetimer, men bare vil ha en samtale, så kan de få det sett. Men jeg vil se testresultater. Så det kan jo hjelpe å øke trygghet og livsfriheten. Det er jo på den krengelige veien, 24 timer i tøyene. Kan bruke en aktøy med spasseling. Ja, så det gjør jo mulighet til å bruke kontrakter og møtehjelp på en enkelt trykk. Men selvfølgelig skal de faktisk må trykket. Ja, og da kommer det at de neste to, så er det kanskje flere klartimer. For eksempel, så er det kanskje råd til å ha en trygghetsalarm på en eller annen. For å bli trykket på en eller annen. Må bare se på at vi får noen som husker, og faktisk husker. Ja, og minner på en eller annen. Ja, og fordelen med trykksalarm er at det er tilgjengelig 24-7. Og kan gi følelser av sikkerhet. Men igjen, ulempen kan jo være at du ikke husker det. Vet ikke hvor det fungerer. Kanskje du får takket på en fylsflag? Ja, det er litt sånne ting da, som er litt ulempet med stemmen. Da er det jo fallalarm. Den hører du ikke på i 24-7. Den er jo litt bedre å ha på natten enn trygghetsalarm. Hvis de er farlig for fall på nattene da. Synes du setten er mørk? Ja. Skal vi hoppe videre til tvang og makt? Ja. Tvang og makt er jo veldig stengt her i Norge på det. Du må jo ha tvang til et trang. Og vi som helsepersonal er pålagt å dokumentere og portere alle tilfeller der det blir brukt tvang og makt. Det kan bruges når det er nødstilfeller, og du prøver absolutt alt, men ingenting fungerer. Hvis det er farlig for personens helse, selvskading. Ja, det kan det være. Det er en veldig viktig måte å sette inn helse og omsorgsforsamling. Det innebærer å få informasjon og valgmyndigheter. Og å ha oss rett. Som helse, hvis vi skal bruke regelmæssig tvang, så må vi jo ha tvang til det. Hvis vi unødvendig bruker makt, så kan denne brukes. Makt får en følelse av utrygghet. Vi skal jo tenke på personens menneskelag, med alle øyeblikkene i Norge. Vi skal ikke bare tråkke på andre ting. Det må finnes en balanse mellom hva vi skal bruke og hva vi ikke skal bruke. Hva vi skal bruke og hva vi ikke skal bruke. Det er ofte noen som har kontra. Det er ofte mange som gitt på i makten sin. For eksempel, hvis man bor i en god dag, så kan man ikke lage avtaler. Og så kommer det en dag der ingenting skjer. Da blir jeg egentlig bare kjempedød. Det synes jeg jeg gjør selv, hvis jeg lager avtaler på en god dag. Og den dagen kommer det en dårlig dag, så tenker jeg, hvorfor avtaler jeg det? Hvorfor gjorde jeg det? Det var jo veldig litt utdanning. Og det er egentlig ikke en god følelse. Så hvis jeg sier plutselig nei, det er kanskje ikke alls. Så får jeg litt dårlig følelse for en andre person. Jeg får litt skjult følelse. Men jeg synes selvfølgelig at vi som helst ikke har nok kunnskap om det programmat. Hvis vi får mer kunnskap om det programmat, for eksempel med personer med mennesker, så kan vi jobbe mer med å skaffe trygghet og respekt for noen. Og minst da, få frem at det er skiftet noen venner med. Det handler om tilpassning og løsninger. Det synes jeg er helt enkelt. Det er ikke helt det hovedvanskelig. Samtidig som vi må ta deres rettigheter og verdigheter. Jeg er enig i at vi får mer opplegg på det. Hvis det er for eksempel noen som sier at man skal gå og dusje, og at personen hele veien sier nei, det er jo litt. Ja, det er jo litt. Jeg har veldig skjermet. Og det er noe som manipulerer personen litt igjen, og det er jo også feil. Ja, men det er liksom du skjønner svettet. Og det er veldig dumt, for da kan du tenke at den grenser veldig mye uten at du faktisk egentlig er klar over deg selv. Og når du plutselig finner ut av det, så tror jeg ikke at det er en veldig god følelse. Åi, jeg har faktisk brukt makt på noe sånt. Og vi kan bruke makt uten at vi faktisk er klar over seg selv. Og så er det jo hjelpemiddel og velferdsteknologi. Og det kan bidra til økt selvstendighet, vet jeg. Oppreparer funksjoner noe. Det er jo systemer for å forbedre livskvaliteten. Men man må jo finne riktig hjelpemidler. For man kan ikke bare gi samme hjelpemidler til alle. Alle har jo ikke samme behov. Nei, det er noen sykster vi kan bruke. Vi kan for eksempel trenge. Det kan være at vi ikke får akkurat det man har. Vi gir det til noen andre som ikke trenger det engang. Men generelle hjelpemidler kan være inne på personlig hygiene. Det kan være spesielt tannbørster, dusjstol og dosstol. Det kan være å stå ned og vaske. Skli masse dusj for å unngå å falle i dusj. Eller skli. Og så kan det være for matlag og spising. Så kan det være stikkved og skikkelig godt og tykt håndtag. Da lærte man vel høykant for å slippe å ha mat på hele bordet. Men det kan jo være mobilitethjelpemidler. Rullestol og lat og kratthei. Og så har vi velferdsteknologi. Som kan være aktuelt for åliene. Det er å automatisere medisinsvenster. Du kan ta mye dosen i deg. Det popper ut til det og det tidsmålet du skal ta. Så kan du klare maskinen hvilken side du er. Men ikke mange mennesker kan glemme. Ok, jeg er spennende. De vet kjempeskatt. Og så er det også en smarthjelpsystem. Som for eksempel kan styre lys, flyt, værme og så videre. Men igjen, det er jo litt ulemmelig å ha en smarthjelpsystem. Strømmen kan gå. Vissting kan være påverket og ødelegget. Også er det mye gammelt. Man får jo veldig øde plasser. Det er nettekjøpt veldig bra. Så det kan jo påverke deg bra. Også er det opplæring. Ja, opplæring. Men du glemmer alltid å lære ting. Så du må ofte lære ting om noe mer. Og det er jo generalitet for oss. Du må lære deg noe. Så det er jo kommunikasjonsmiddel. Det er jo en talmaskin. Og høyreapparat. Og tekst til tale. Ja, det er jo fordeler og ulemper med alt. Som sagt, det kan jo forbedre livskvaliteten. Redusere behovet av hjelp. Man blir jo mer selvstendig. Kan bo lenger hjemme. Men så er det jo ulemper som kan være kostnader. Gjentakelse med opplæring. Og sånn faktisk tekniske problemer. Men her igjen så er det mye frivillige organisasjoner. Det er jo veldig mye forskjellig. Men de har jo uansett støtte og tjenester. For de som kanskje trenger litt ekstra. Det er jo så klart frivillig. Fritt og gratis. Ja, mange av dem får jo ikke noe betalt innfor det heller. Nei. Så jeg synes det er utrolig bra. Og fint gjort for disse folkene. De får faktisk gjøre til at de er ulemper. Ja, veldig mange forskjellige tjenester. Må jeg ha noe på hele dagen? Så det er jo veldig mange forskjellige tjenester. Men det er ofte at de blir kjent hele dagen. Ja, det kan være for at de er ulemper. Så det er avdelige greier. Det er kanskje forskjellige tjenester. Og så kanskje ikke helt med hjelp om dagen. Og frivillighet. Det skaper et fellesskap. Det kan gi muligheten til å møte andre mennesker. Det er jo ikke like lett for alle. Derfor synes jeg det er gøy å ha frivillige plass til dem. Det er veldig gøy å bli kjent med andre. Man kan lære nye ting. For de som klarer å lære nye ting. Og det tar i veldig mye forskjellige aktiviteter. Men hva er det du måtte møte? Folk som er ulemper. Det kan jo få en følelse. For eksempel ulemper som er ensomme. Og er usikre på seg selv. Det må du møte andre. Det er ikke noe å snakke om. Det er ikke noe å tenke på. Det er ikke bare jeg som hører sånn. Det er jo selv. Hvis jeg har møtt noen som har sett meg og min stemning. Jeg har også møtt noen som ikke hører sånn. Men jeg har også møtt noen som visste hva jeg hadde hørt. Da har jeg følt at det ikke bare er jeg som hører sånn. Men til å si selv litt. Men til å si selv litt. Det har vi kanskje snakket litt om tidligere. Men det gir jo en følelse av tilhørighet. Man blir mindre ensom. Og for de som ikke har så stort sosial nettverk. Kan alle disse frivillige organisasjonene hjelpe å møte. For et sted først kan de møte nye mennesker. Gå ut på aktiviteter. Ja. Og så har vi noen frivilligheter og organisasjoner i nærhånd. Det er jo ting som jeg gjør nå. Det er jo ting som er frivillighetssensorial. Det er mange LSD. Og så er det relativt. Og så kan folk anbefale en som er veldig idykkommune. Så det var det vi hatt. Tusen takk for at du ville høre. Takk skal du ha.