riverside_lone_& sovetryne _ jul 29, 2024 001_studio (1)

Hei, og velkommen til Sovetrynet på podcastet for oss som lever med narcolipsi og de som lever med oss. ... lever med narcolipsi og de som lever med oss. Hei, Lisa! Hei! Det er hjernetåken som snakker. Det er fakt eksempler på hvordan hjernetåken fungerer enkelt i ganger. Det er lov. Litt samfunnt inn. Ja, og det er jo veldig viktig. Ja. Og det er faktisk det vi skal snakke litt om i dag. Ja. For det er en ting jeg synes er søvn for oss som har en søvnsjukdom, men søvn generelt for alle. Ja. Ja, for det er jo bevist forskning det at syv, jeg tror det var syv til ti voksne mennesker, de lever med kronisk dårlig søvn og sliter med søvn. Det er forskning som har kommet tilbake til. Det er sjokkerende mye, og det er skummelt å tenke på. Ja. Jeg tror det er greit å bare starte litt tidlig. Selv om vi kommer til å nevne litt forskning nå, så er det bare av egen interesse som vi leser og har. Det er spennende å lese, for ingen av oss er noen utdannet leger eller forsker eller noe sånt. Nei. Når vi lever med søvnsjukdom, så er det klart vi blir mer interessert å starte å lese litt og tilegne oss litt kunnskap. Vi snakker litt ut fra det som vi har funnet oss selv. Du har jo lest det ned nå. Har du forstått? Ja, det har vært en del av pensum også. Ikke at det går fiks i all pensum. Men jeg synes det er veldig spennende å lese forskningsrapporter. Selv om det er forferdelig tungt å lese, men jeg synes det er spennende. Du snakker så mye om kastfall, trening, fysisk sensitivitet. Det er så viktig du må spise sånn og sånn. Du må bevege deg så og så mye og trene så og så mye og innføre de og de krona-bødre-drødre. Så er det ikke sånn du snakker om selv? Nei, tingene er jo det at som aktiv trener selv, jeg har holdt på med crossfit siden 2010. Nei, 2014. Det var jo noen år der. Jeg har egentlig trent syv dager i uken crossfit og gjerne to ekstra om dagen. Det er kjempebra, for det gjør meg mer frett på natten. Det er jo ikke helt... Det er svist å si, for det var jo så mye trening og da ble kroppen min og hele systemet mitt overaktivert. Det hadde vel motsatt effekt også. Det er bevis på at man skal ikke overdrive ting. Så tenker jeg at søvn er så viktig. Jeg forstår at hvis du har veldig mye mangler på søvn, så lever du et kortere liv også. For når vi spørrer, ikke bare virer kroppen, men du belikeholder selvfunksjoner, reorganiserer snabbt, forserker mindre, rødder øyk. Det er jo også bevist at de som drømmer mindre, ikke drømmer at de er mer deprimert. Det høres jo helt skummelt ut. Men det gir viss mening. Du prosesserer jo ting i drømmen. Da driver jeg gjerne inn og prosesserer ting som skjer i løpet av en dag. Så den drømmen har du behov for. Det er absolutt nødvendig, og hvis du sliter med det, så kommer det ringvirkninger ut fra det. Det er litt skummelt. Noe som jeg har lest nylig, er et prosjekt av Steve Walker. Han forstår mye om søvn. Han har blant annet forstått på søvn. Da visste han at ti netter med seks timer søvn, det resulterer til at man presterer i 50 % dårligere kognitivt, og 50 % dårligere fysisk, uten å merke det selv. Du merker det ikke selv engang. Det er skremmende. Det er veldig skremmende. Jeg har ikke tenkt over det noe særlig, men det gir mening på det. Generer du noen energi ved å sove, så presterer du bedre på dagen, og da klarer du det. Alt det kognitive og funksjon, fæle og alt mulig, er så praktiske. Hvordan skal jeg si det? De har så stort behov for å kunne hvile. Hvis du går på høyre hele tiden, er det ikke optimal for noe av funksjonen i kroppen. Hvis du sover for syv timer, så føler du ikke så bra når du våkner. Du har ikke utnyttet det selv. Det er greit. Du føler det ikke når du er klar til dagen, men egentlig er man ikke. Egentlig har man det for lite, og det er det som er skummelt, at man ikke merker det selv. Det som sjokkerer meg, er at vi har søvnsykdom, og alle disse søvndiagnosene. Vi har jo noe konkret som kan påpeke dette, og sørgjent at vi sliter med det. Men jeg tenker det er normalbefolkningen, når det er helt opp til syv prosent av voksne mennesker, som sliter med god natt og søvn. Syv av ti kanskje, ikke syv prosent. Ja, syv av ti. Syv av ti prosent, så er jo det sinnssykt høyt. Og jeg lurer på om det har noe med, det må jo ha noe med hvordan samfunnet fungerer, at man skal gå på jobb, man skal hjem, man skal lage middag, man skal bestelle med unger, man skal dit, man skal datten, og så skal man få trening, så skal man ha alt dette opp i løpet av en dag. Det sier det selv, man har 24 timer i døgnet. Og det er konstant. Det går ikke an å endre på. Det er det mest rettferdige som eksisterer, det er at alle sammen har 24 timer. Men hvordan man forvalter de 24 timene, det er så viktig, og man kan ikke legge til at alt dette fungerer optimalt, så skal man i tillegg slite med søvn, der man faktisk hviler skikkelig. Det sier litt om hvordan samfunnet er nå, at alt skal være optimalt. Og da sliter folk automatisk med søvn, og depresjoner og alle disse ringvirkningene kommer etterpå. Det er en halvting som jeg ikke ... Dagens foreldre er så veldig fornøyde med å høre, for å si det sånn. Som er ... Jeg vil ikke si hundre prosent, for jeg forstår ikke hva dette er, men jeg har lest veldig mye om det, og det er jo den ... Hva heter den? Det er noe viktigere enn å si styggen på ryggen. Ja. Skjerm. Ja. Skjerm. Ja. Hvis man tenker på det vi vokste opp, det var jo bokstevene. Det var en meter dykk, ikke sant? Man fikk se på barntevet i en time. Ferdig. Og så var det nyheten klokka ni, som foreldrene så på. Ferdig. Så var ikke teven på mer. Det er jo noen ... Jeg forstår den på hele dagen. Og så er det det der, at hvis du ville sitte og se på TV hele dagen, så så du på største flekker. Og det var ikke noe interessant. Bare nå til dags, og jeg mener jo også generasjoner som er bare noen år yngre enn oss. Og i hvert fall meg. Vet du hvordan det er å enkle forskjellige generasjoner? Blir det ikke det? Ja. Jeg jobber i millennium, og så ... Er det sett? Nei. Jo, jeg tror det er sett med ... Nei. X? Nei. X-generasjonen? Y-generasjonen? X eller Y-generasjonen? Herregud. Er det fordi X kommer før 60, eller hva? Jo. Nei. Nei. Jeg er i hvert fall millennium. Så det er fra 1981 til 1996. Så jeg er ikke det en gang. Jeg er jo da generasjon X, fordi at ... Nei, du er 92 en gang. Nei, da er jeg millennium. Ja, det stemmer. Ja. Du er jo ... Nei, du må jo være sett på det, og ikke si ut til det 2000-året. Eller, er du millennium, du også? Ja. Jeg føler meg. Altså, jeg tenker jo ikke over at du er så mye yngre enn meg, men i hvert fall er det et forskjell med deg også, som jeg merker at er veldig annerledes. Da vi var borte hos dere, så var det jo dette med ... Dere vokste opp og går på bygden, og da er det liksom ikke det der ... Unnskyld for å si det, men det der oppdaterte teknologigreien og sånt, det er jo ikke større stikk enn en stein. Beklager meg. Altså, bygden får liksom disse tingene her ... Nå kommer sikkert noe til å føles litt krenka, og det beklager jeg veldig, men det er ikke for å være krig, eller noe sånt, eller krenke noen, men det er liksom at bygden får jo teknologi litt steinere, for jeg er ikke like interessert i det, som byen, for der skal alt gå i, og det skal være hele tiden. Jeg føler at bygden kan få litt mer av denne kontaktmateriaturen. Den er litt avslappende, faktisk. Så det er ingenting negativt, men det er jo noe med det. Da må jeg bare skjøte inn en, for det er jo veldig få ting som er så teknologiske som de nye, for eksempel mjølkeskjøsene, som er maskiner som går rundt taket og stopper på hyra som står i den påsen for å mjølke. Så man gjør det selv, på egenhånd, så det er ganske fancy greier. Men jeg tror bare at ... Nei, jeg tror ikke det går, jeg må ikke tro det, for vi har hatt ekte antall traksører, snøskjøter og fyrdjurringer av dem, men jeg tror bare det. Jeg elsker å fyre. Vi har alt vi har trengt. Vi har kanskje vært veldig heldige også. Vi gikk jo på ski, og så skjøyter, og så slalom, og fotball, og håndball, og feilball, og riding. Så vi fikk jo være på andre sider her, og vi fikk jo utstilt av mamma og pappa. Så det synes jeg det koster, at alle fire unger skal ha for eksempel skjøyter. Det er dyrt, altså. Men jeg tenker, har foreldre vært der, det er helt ok, men det å stå på slalom er syndere enn å sitte og spille Playstation, Apebus, Nintendo, etc. Vi hadde ikke det, vi fikk ikke det. Jeg husker det var forbannet kjedelig når vi reiste på leir i skole for eksempel i sjuende plass. Jeg var en, det er en eneste som satt uten Nintendo DS på bussen. Det var veldig kjedelig. Men samtidig er jeg veldig takknemlig for det i dag. Men det er jo sånn, det ser jo ut til at nå når folk, for jeg har jo slik mye barnehagte på, det ser jo det. Unger får med seg iPad, noen får med seg mobil, noen får med seg PC. Og da er det, du får ikke kompakt. Nei. Hvis TV-en står på, hvis jeg skal stå og lage mat for eksempel, og de har vært ute og lekt, for jeg er sånn, her er det ikke iPad og telefon og sånn, og hvis de har vært sånn, for eksempel er vant til å få foreldre sin telefon, og skal ha min, så er det min. For det er en ny telefon. Så det går fort inn, altså. Men da er det sånn, hvis jeg da står foran TV-en, og bare, det er som at jeg ikke står det. Ja. Altså, jeg skal jo innrømme det selv, at for det første, så har jeg jo faktisk hatt et foreldre, som konsekvent ikke har dratt inn Playstation, eller, i form av dette her, så vi var jo faktisk ute, og gjorde ting, og lekte, og liksom, den greien da. Men det er jo på en måte, altså jeg var, jeg var barn, liksom, starten av 90-tallet, sant? Da var telefonene bokser, og jeg tror ikke Playstation kom, jo jo, men altså, jeg husker pappa sin telefon var jo klosse. Altså, du kunne sikkert slå noen i hodet, og drepe folk med den her telefonen, liksom. Det var helt sinnsykt, enormt, og digert. Men Playstation, og disse spilkonsolene, kom jo ikke, før en godspinn senere, for vi var på en måte vant til dette her, å gå ut og leke, og liksom. Men jeg skal jo innrømme det selv, at som forelder nå, så har, så kjenner jeg litt, på den der, at ja, det kan liksom også bli en litt sånn, lett utvei, fordi at jeg trenger gjerne litt pause, og man liksom som forelder, så skal liksom ting gå veldig sånn og sånn og sånn. Men jeg er jo enig i at, altså hver, jeg mener hver forelder, er sitt valg. Men jeg mener at teknologi bruks på rett måte, og i, liksom kontrollerte forhold, mener jeg, er sunnere, enn hvis man skal sitte inne hele dagen, eller at, man skal sitte, som barn, nå til dags, å sitte uten, på en måte, noen ting i alderen av, liksom, tiårsalderen da, så var det jo når jeg fikk min, eller noe sånt. Men det er jo liksom det der, og jeg synes jo det, med tanke på hvordan, hvordan verden nå har blitt, så, har den der teknologien, også hjulpet oss en del med tanke på, at verden har blitt skummlere. Det er ikke like, trygt lengre, i form av, at barn skal bare vandre på gaten, alene uten, uten noen mulighet til å, ta kontakt, på en måte den biten, så jeg mener jo det, som digitalmarkedsfører, så er det jo, dette her, og så setter liksom, tidligere av madder, som foreldre, og rett og slett har denne, disse, som min far har innført denne her, en timers regel. Jeg personlig kan jo innrømme det, at jeg har vært litt dårlig på grunn av, litt sånn, ja. Så kommer vi inn på søvn igjen. Vi kunne jo, sitte alene, uten at det var noen problem, eller gå hjem, uten at det på en måte var, at du gikk over bekymret for det. Skulle du, besøke noen, så måtte du, enten avtale med foreldra på forhånd, noen dager i forveien, eller så måtte du gå og ringe på. Vi, altså, vi bodde jo ikke på en tid, at vi bare kunne gå og ringe på. Men, ja. Jeg gjorde jo det. Jeg har klart det, har du det. Men det blir litt sånn, nå har jeg klart det også. Hvis du skal legge en unge, og så vil de ikke sove, fordi de sitter på mobilen, de sitter bare på veggen. Hvis man lar de gjøre det, og så går for eksempel, to timer senere, så er jeg helt sikker på, at den ungen sitter, lyst våken med skjermen. Det er det, det er skjermen som gjør at man blir mer våken. Jeg husker ikke hva det er, men, ja. Problemer også. Dette er jo bevist, at søvn, i alle fall når man er voksen, men du selv er ekspert på barn, og begge, at de har den der perioden, der man faktisk er trøtt, og der man burde legge seg. Når du er baby, så ser du det. Ok, nå begynner den søvnfasen. Og da er det veldig viktig å få ungen til å sove. Akkurat det. For ellers så går du over, og da blir de hyperaktive. Det skjer garantert hos voksne også. Så, det er jo derfor bevist, at man skal egentlig ikke ha telefonen i nærheten av sengen heller. Altså, man kan gjerne bli opphengt i lys og skrolling. Men det er veldig vanskelig, for som voksen, tror jeg, å holde kontroll på din egen søvnfase, men da blir du jo overtrøtt. Og det er jo da du begynner å surre. Jeg tror det kan være faktisk en faktor. Det er jo statuert at samtidig som Dagens Samfunnet er lagt opp, så er det lagt opp for A-mennesker. A-mennesker er tidlig opp. Og det er gjerne ikke sånn som funker. Fordi at noen er B-mennesker, og noen trenger å stå opp senere, men komme på jobb, og være senere på jobb da. Og så får de den tilretteleggingen som kanskje kan gjøre det, at da vil et B-menneske fungere bedre på jobb, og et A-menneske kan fungere i sin jobb bedre. Så jeg tror det har litt med tilpassning av A4, som vi alltid har snakket om. Det kan også være en faktor som gjør at det er for mange voksne som sliter med søvn. Det vet jeg ikke, men det er bare en resonement. En annen ting er det at som du var inne på, det er at man blir litt sløv. Vi kjenner det veldig godt siden vi har ikke hypokritikk. Den som måler størrelsen, den flytter jo av og på gjennom hele dagen. Men normalt friske mennesker som bygger opp gratis sentralen gjennom dagen, på et punkt er det mange som kjenner at nå er jeg litt sliten. For en frisk person, hvis du setter deg ned i en stor, legger deg på sofaen med en nøkkel i hånda, og akkurat i det du sovner, vil du slippe nøklene og den gjenstanden. Når du våkner, de få sekundene tilsvarer ca. to timer søvn. For en frisk person. Det skal ikke mer til, men det er faktisk også, jeg nevnte Massimo på Våkølstad, og det er faktisk sånn at når det kommer til ulykker, så er det faktisk søvnmangel for ansvarlig for flere ulykker enn alkohol. Det er skummelt, for jeg tenker jo ja, jeg tenker at vi er så godt kontrollert, vi må ha statuttene ved siden, og vi må passe på, men så tenker jeg, når jeg hører det, så setter det meg sånn, herregud, og det handler jo også om hverdagen, så da sitter folk trøtt i bilen, eller litt slitne, og så blir de litt ufokuserte, og så så krasjer de, og det er sånn, helt ærlig, for å være helt konkret, vi får litt større problemer vi som faktisk har søvnsykdommer, enn en frisk person som kolliderer, jo, kommer på skadeomfanget, men som ofte så får vi en sånn, ja, dette skjedde, muligens sånn, bøter, men det er, så å si, jeg er jo nå, midlertidig fra at jeg har gått ut på grunn av litt sånn, dårlig medicin, den kan vi ikke ta med, den kan vi ikke ta med, den kan vi ikke ta med, ja, den klipper vi, ja, men, altså, jeg har sånn, jeg har aldri, jeg har jo vært veldig sånn, når jeg kjører, jeg har forhåndsregler, jeg sover alltid først, uansett om jeg får bli for sent, da blir jeg forsynket, hvis jeg skjønner at jeg burde sove, da sover jeg, altså, når jeg skal rekke et fly, men da sitter ikke jeg bak rattet heller, men hvis jeg sitter bak rattet, så er jeg sånn, jeg tar medisiner først, passer på at de virker innen jeg skal kjøre, jeg tar alltid med meg noe, sånn at jeg har det, sånn at det er gulrød, epler, banan, dadler, eddiluran, jeg har også med meg vann, også en energidrikk, jeg prøver å drikke litt minst energidrikk, det er ikke akkurat så bra, men jeg har en liten, de små bokene her, jeg er ikke så glad i energidrikk egentlig, og hvis jeg kjenner det likevel underveis, at selv om jeg har søvd det, og jeg kjenner at, ok, nå begynner det å bli nestemming her liksom, da stopper jeg. Altså, om det så på E6 nå, på den SS-stoppen, så stopper jeg altså. Det drøyer jeg ikke. Jeg har jo som ofte også rutiner der jeg faktisk setter meg i bilen og så sover etter. Ja. Også er jeg veldig bevisst på, med en gang jeg begynner å tenke, ok, jeg går så så lang tid, hvis jeg merker meg sliten, så kjører jeg over til siden. Men jeg merker det når, merker, kjenner litt den, at når jeg hører at det er årsaken til så mange trafikkulikker, at jeg står overfor alkohol, så tenker jeg det at det er jo ganske skummelt når det er så høyt tall. Og da er det faktisk for det at folk ikke kjenner at de er trøtte. Og det er jo livsfarlig. Det er jo kjempeskummelt. Og så merker jeg det at jeg blir jo, jeg kjenner jo det at jeg synes det er litt sånn... Det er litt unnskyldig, for det bryter jeg meg om. Si at jeg kjører mye bil. Jeg gjør det. Og jeg er glad i å kjøre. Jeg er vokst opp med å kjøre. Jeg har aldri vært glad i å kjøre. Jeg er glad i å kjøre. Men jeg har også tenkt på det at skulle jeg krasje en gang, altså jeg har jo krasja, men da har ikke jeg stått ansvarlig for det. Men jeg skulle for eksempel frontkollidere med en annen bil. Og så kan det være sånn, at den sjøføren har sovet meg på akkurat det. Og jeg har vært våken. Altså, jeg kjører ikke noen steder. Men det har jeg også tenkt på at hvis den personen er som lekter for å få meg duppet av etter sekunder, er det sånn at det da kan gå ut med meg? Det har jeg tenkt på. Ja, det skjønner jeg. Jeg sitter med en sønnssykdom som tar medisiner for å holde meg våken. Men det har jeg så tenkt litt på. Av og til. Hvis jeg har laget bak en bil som tydelig ikke burde ha vært på vei noen gang, eller møtt noen som er på vei over i feil bane, så har jeg tenkt mye på det. Det er skummelt å tenke på at sønnmangel står ansvaret for flere ulike greier enn alkohol. Jeg tenker det automatisk at dessverre hvis vedkommende andreparten nekter for, så er det mye lettere. Så det er jo skummelt. Ja. Sønn påvirker alt. Det påvirker det mentale, det fysiske, alt. De forsker på studenter. Da var det de studentene som sov seks timer versus de som sov åtte. De husket 40 prosent mindre av pensum enn de som sov åtte timer. De hadde samme fag, samme alt. Det var bare på tre måneder. Det er litt sånn morsomt å gjøre det nå, for det er jo litt sånn treffende i forhold til at jeg skal ikke si noe, men studenter som skal opp i eksamen, enkeltere har faktisk valgt å kjøpe type ADHD-medisiner for å kunne studere, og for å få fullført eksamen, og blitt stort, og fått den beste muligheten. Da er de for hyggelige. Vi er de. Det dere ikke innfører er at det er litt vanlig å ha vært vanlig til å være aktiv, gått i gang litt før eksamen. Det er mye bedre. En annen ting er når man er ute og drikker, man skal aldri si alle, men de fleste er ute og drikker av og til. Da går jo ti minutter, så det er ikke mye snart. Det er vanlig å ikke tenke på det, det er at hvis du for eksempel pleier å legge deg i elve, isj, til elve, og så kommer du hjem halv tre, kommer i seng tre, da har du mistet fire timers søvn. Du får ikke takt det. Hvis du legger deg, da kan du være åtte dagen etter, du får ikke takt det de timene. Har du ikke skjønt? Du får kun maks takt det en time søvn per døgn. Det vil si, hvis du pleier å legge deg i elve, så må du faktisk legge deg klokka ti, hvis du skal klare å ta igjen den ene timen. Og du får ikke takt den ene timen. Det er en ting som forskere har sagt, at dette faktisk har fast døgnrytme. Det har vi fått veldig mye statuert inn, at legg deg til i hvert fall samme tidspunkt, og stå opp til det samme tidspunkt, for det skaper kroppen sin, den der grunnpillaren, som er fra røttene våre, av at vi står opp til det, og vi legger oss til det. Det er faktisk bare mennesket fra langt tilbake i naturen. Nei, nei, nei. Så er det liksom dette her med, og det er det som faktisk studerer dette. Men det er også det å faktisk huske og klare å følge med på samtalen. Og sånn som garantert, når man oppe i jernetorket i mindre grad, hvis man har flytende søvn, men vi merker det mer da, på jernetorket, men de garantert merker på det på den måten vi er mindre. Sånn at, oi, jeg glemte det, eller jeg glemte sånn. Og så små ting da, vi merker det veldig. Så det er jo litt sånn at... Ja, altså, jeg har mikrosynt, sånn kan man jo gå gøy på en hel samtale, selv om man kanskje ikke, men de som kjenner meg, de som kjenner meg og vet at jeg har mikrosynt og sånn, de ser jo når jeg har mikrosynt, så vet jeg at hva de sier nå, det går klart gjennom. Det er ikke slik at det alltid er snakk om så mange sekunder. Noen ganger kan det være noen sekunder, andre ganger kan det være min ytterligere søvn, men det er altså, du kommer hvis du har søvn, og så føles du dårligere du kommer hvis du har søvn. Ja. Jeg tenker, jeg begynner å stå litt på kort på, men jeg tenker egentlig, en fin måte å avslutte på, kan være å si at hvis du sover for lite, det gjør deg selv dummere. Det er faktisk et godt resonnement. Du blir dummere å sove mindre. Altså, vanlig, normal døgnrytme, jeg sier ikke at man skal ha ti timer søvn. Nå må jeg ikke ha det, men åtte timer, det er ikke så mye. Jeg synes også egentlig, sett å si i det store bildet, at det burde vært mer akseptabelt, og det burde vært mer anerkjent av A-mennesket og B-mennesket. Det er faktisk en real ting, og man trenger faktisk til rettelegging, for faktisk å kunne yte best mulig på jobb, og kunne fungere best mulig i det hverdagslige. Så A- og B-mennesket, det er en real ting. Det er noe man har sluttet med, som regel. Så det er ikke noe man får endret noe på. Det er det som er for oss, det er det som er for oss. Jeg snakker faktisk med mammaen her om dagen, for jeg føler at jeg har litt tård i tid, for jeg tenker at alle medisiner som vi tar er ikke så bra. Jeg er heldig hvis jeg har fem timer, da har jeg en god natt. Og det er ikke sant. Det er ikke helt sant. Nei. Jeg merker ikke livet for denne altid, men det er bare så det synes jeg skal si. Herregud, det ligger jo i familien. Det ligger i gøy, sikker på det også. Da avslutter vi med det. Du skal få det, du skal få det. Det blir kjedelig. Det er sant når vi det. Ha det. Takk.