Podcastferdig

Hei, hei. Jeg tenkte bare å begynne å vlogge litt, fordi det tar så mye kort tid til. Og nå skal vi jo liksom uten å prate også. Ja, men jeg får show på meg i dag, ja. Og det pleier jeg aldri å gjøre, eller jeg har ikke gjort det siden. Jeg har jo gjort det her og der, men jeg pleier ikke å gjøre det hver dag siden videregående. Jeg begynte på forskjellige medisiner på videregående, for det var det jeg slet mest med selv. Og da prøvde jeg masse, masse, masse mer. Jeg har plutselig til og med fungert en nårlig øre, liksom. Sånn, ja. Akkupunktur, typ. Jeg husker ikke helt hva det heter, men, ja. Og nå har det altså begynt å gå skjegs igjen. Klokken er elve. Jeg våknet nettopp. Jeg hadde et møte halv elve, som jeg har forslaget meg til da. Og, ja. Jeg våknet til at søsteren min ringte, og Head of Partnerships skulle jo være med, Chris. Altså, ja, Head of Partnerships, som sitter i Danmark, da. Så jeg måtte jo bare, ja, ta hånden under beina og si sorry. Og bare sier jo mer enn en gang til at, sorry, det pleier ikke å skje, liksom. Men det forsla meg, og... Ja, jeg skal ringe legen, faktisk. Og spør om både ni sovepiller og anholdningstjenester. Herregud, sorry. Jeg blir så rød. Da er liksom alle andre, eller noen... Herregud. Takk. Jeg tror faktisk at alle kjenner det. Herregud, jeg er ikke til å snu inn. Det var meg som skulle gjøre det, og jeg skal slippe med det. Jeg var sliten. Jeg skal slappe av i dag, faktisk. Det er faktisk ikke på hele dag, egentlig. Ok. Nå må jeg stoppe her. Jeg pleier aldri å gjøre det, for jeg er sliten, og bare tetter ikke. Jeg tror at det gynner bare. Jo. I og med det rørte, da. Man har jo kvisst. Hvor fine relasjoner man kan få, egentlig. Og hvor mye hjelp man kan få, og støtte man kan få, av venner sine. Hvis man bare velger å kommunisere med dem, bare åpne med dem. Full motiv. Transparenter. Åpne kommunikasjon. Alt dette er det. Hvor mye det bare har å si. Herregud. Stopp. Stopp. Stopp. Eh. Jo. Det er lenge siden jeg har forslået meg, og fortsatt hatt så bra mål, da. Fordi det første jeg gjorde, var å si til Stine, og hun bare, herregud. Det har vært mange tips, også. Det er helt sykt mye hjelp man får av folk, når man bare strekker ut hånden, og hvor mange som tar imot det. Det er jo helt rødt. Men, det har vært. Jeg kan ikke mer kose meg ikke enn å kjenne meg.