MOMCHAT med Line Bråten

This is a podcast called Momschat with Line Brothen. Line shares about her life on TikTok and now she's starting a podcast. She introduces her special guest, her older sister Ida. They talk about their childhood and sibling rivalry. Line is married with two kids, while Ida is married to an American she met on Tinder. They discuss their relationships and how they balance each other out. Velkommen til denne podcasten. Dette er Momschat med Line Brothen. Mange av dere følger meg på TikTok, og jeg vil tro at det er dere som kommer til å lytte mest på denne podden, noe som er superhyggelig. På TikTok deler jeg veldig mye om livet mitt, som torbensmama, tandpleier, tiktoker, jobbsøker for øyeblikket, men jeg fikk akkurat en jobb, så jeg er ikke jobbsøker lenger. Jeg har min egen nettbutikk hvor jeg selger bilder som jeg har laget til barnrommet, og nå har jeg valgt å gjøre livet mitt endre nedtravelt og starte en podcast. Men jeg synes det er fantastisk gøy å snakke til dere, følgerene mine, og jeg blir veldig glad for kommentarer fra dere, meldinger fra dere, så derfor har jeg valgt å gjøre dette. Episoderne kommer hver eneste mandag. Det vil i all hovedsak være soloepisoder, hvor jeg deler erfaringer fra mitt liv som jeg håper dere kan lære noe av, men i dag har jeg med meg en helt spesiell gjest, og det er min storsøster, bare 17 måneder eldre enn meg, Ida. Si hei, Ida. Hei, alle sammen. Er du veldig glad for å være her? Ja, jeg er veldig, jeg vil ikke si nervøs, men kanskje litt spent. Jeg tror det blir veldig gøy. Ida er midt i bleieskift, anding, og alt det morsomme som følger med å være mamma til en ni måneder gammel gutt. Ja, han er ni måneder, nesten all the day. Det er interessant. Vi vil snakke mer om det. Jeg prøver bare å holde hodet over vann med mine to små tornadoer på ett og tre år. Nå sitter vi her på kjøkkenet hos min sykefamilie, for vi har flyttet inn her og skal bo her i fem uker med min samboer. Ida er på besøk med babyen sin, det er superhyggelig. Din mann, for du er jo gift, skulle jo egentlig komme hit, men det ble litt endringer i planene, for det er meldt dårlig vær i morgen. Det er sant, men vi må lage litt drømme for å høre litt om oss før vi går inn på litt mer om deg og mannen din, og kanskje mer om, ikke mannen min, men forhåpentligvis fremtiden av mannen din. Vi skiller jo 16 måneder, 17? Ja, det er vel 17, tror jeg. Da er vi det vi kaller for pseudo. Vi har ikke helt klart å finne ut om det er pseudo eller pseudo, men vi tror det er pseudo, tror vi. Ja, vi har landet på det. Så hvis du har søsken som du skiller mindre enn halvant år med, så er man insekts pseudo-tvillinger. Og det er litt spennende. Og du sa til meg en gang at forskning viser at man ikke er venner som barn, ofte i hvert fall jenter. Ja, det jeg leste var at når man er pseudo-tvillinger, så har man ofte et litt anstrengt forhold når man er yngre. Det er mye sjalossi forbundet med å være pseudo-tvillinger, spesielt hvis man er samme kjønn der et sted. Så det er jo interessant. Og sikkert spesielt jenter. Ja, det vil jeg tro. Men så viser dette også at når man da vokser opp, så er det faktisk vanlig at man blir veldig gode venner. Ja, fordi nå så anser jeg deg som min nummer én beste venn, jeg må jo si det. Ja, same to you, girl. Ja, takk. Velkommen til det. Men vi har jo ikke alltid vært så gode venner nei, så det du nevnte med sjalossi for eksempel, vi har sikkert opplevd litt av det, eller jeg vet ikke. Ja, det vil jeg si. Har du vært sjalu på meg i barndommen? Med noe konkret du kan huske, liksom. Ja, altså, jeg tror det første jeg tenkte på var det med gutter. Jeg tror jeg alltid har vært litt sjalu på at du har vært litt mer, altså, hatt litt mer draget på gutterne. Ikke når jeg var barn, da, kanskje. Men, nei, fra ungdomsskolealder, ja, så var jeg ever litt guttegal, hvis man kan si det. Jeg tror jeg skrev det på MSN i nickningen min. Guttegal, og så sikkert sånn hjerte på det når man skriver. Men jeg husker jo når du fikk din første, nei, det var ikke sjaløste, men det var vel på barneskolestype, var det ikke det da? Så du var tidligere ute enn meg, egentlig. Jo, det er kanskje riktig å si at jeg var litt tidligere ute med å få meg kjærete, kort om kort. Men, ja, jeg tror at den sjalusyen min bunnet litt i at jeg tenkte at du var litt mer utadvent, og at du på en måte litt mer naturlig hadde draget. Ja, og så var jeg litt sånn crazy. Jeg likte i hvert fall å tro at jeg var litt sånn crazy, da. Ja, så rundt ungdomsskolealder, da tror jeg liksom det startet litt for min del. Men jeg tenker kanskje, jeg vet ikke om det feirer meg å tenke, men når vi var litt yngre igjen, så var du kanskje litt mer sjalutt på meg igjen, fordi jeg var litt eldre. Ja, definitivt, ja. Og du gjorde mye kulere ting, liksom. Og jeg husker veldig godt den dagen du sa til meg at nei, Line, jeg kan ikke leke med deg lenger, fordi at jeg har blitt for stor nå. Da gikk du i femte klasse, og jeg gikk i tredje, og jeg var devastated. Da husker jeg, jeg foreslo at vi skulle leke blodnysser og rønnysser. Ja. Og jeg syns vi har alltid vært så gøy. Plutselig en dag, nei, da var du for gammel for det. Å, jeg får vondt i hjertet av å tenke på det. Og da var du liksom litt med de kule vennene dine. Ja. Og hvis jeg var med dine venner, så var det bare fordi mamma sa liksom det jeg skal inkludere henne, og hun får lov til å være med. Ja, og det føltes jo sikkert skikkelig kult for deg da, at vi ble tvunget til å leke med deg. Nei, for det var jo, man merket det jo for dere, at det var sånn, ah. Og det tar man faktisk til noe, fordi jeg leste her om dagen at det er drittunger. Jeg har alltid tenkt at ordet drittunge, det er sånn, det er en unge som oppfører seg som en dritt. Ja, det har jeg også tenkt. Men egentlig, sånn som jeg forstod det da av det jeg leste, så var det ikke, det er ikke det det betyr, det betyr bare at du basically, det er en aldersgruppe egentlig av barn, som noen vokse mennesker kaller barn i alderen fem til ti år, tror jeg det er. De kaller de automatisk for drittungere, uten å være menende stygt. Ok. Bare fordi at det betyr egentlig at du ikke har vokst helt ut av bleie, fordi du kan liksom ikke være med å henge med de store barna. Åja. Jeg var nok en liten drittunge da. Ja, og det kan godt være at jeg også tenkte at du var litt irriterende, ikke sant? Fordi at vi var så nærme i alder. Så det var nesten sånn at du kunne lekt med mine venner, naturlig, i en periode der, ikke sant? Og jeg nesten syntes det var litt irriterende. Ja. Men jeg lurer på, har vi overlappet noen venner noen gang? For det er det mange søsken som gjør, men det føler jeg ikke at vi har gjort. Det var veldig tydelig skille på dine og mine venner. Ja, men det tror jeg også at vi hadde litt forskjellige type venner vi likte. At du hadde noen type venn du likte. Ja. Jeg gikk for de litt mer rebelske, de som jeg kunne være litt en drittunge sammen med da. Ja, jeg skulle til å si det. De som var litt mer rebelske og høyeste energi, og du har alltid likt det i den personligheten hvor man er. Ja. Ja, litt mer crazy. Ja, det er helt sant. Ja, mer om oss senere kanskje, eller vi skal snakke mer om oss selvfølgelig, men nå skal vi gå over til våre partnere, fordi vi har jo veldig forskjellige historier med våre partnere, men vi har jo begge to et veldig godt forhold som vi er fornøyde med virker det som da. Absolutt. Ingen av oss vil noen gang bytte vekk partnerene våre, det snakker vi om ofte. Føler jeg. At vi er veldig fornøyde. Ja. Jeg møtte jo min samboer nå da, og far til mine to barn. Han er død, jeg tror det er åtte eller ni år siden nå. Så da var jo jeg fortsatt litt sånn crazy som jeg likte å være før, men som har lagt litt fra meg etter jeg ble mamma. Og vi var veldig mye sånn av og på, i mange år frem til vi liksom ble seriøse da. Men you on your hand, går det gjerne å si. Ja. Du er jo forresten gift med en amerikaner, det må vi jo nevne. Ja. Og hvordan møttes dere? Ja, vi møttes for ikke lenge siden. Hvor lenge? 2022, mai 2022. Så matcha vi på Tinder. Ja. Men det er to år siden da allerede. Ja, det er jo det. Så da matcha vi på Tinder, men så tok det jo faktisk tre måneder før vi møttes, i virkeligheten. Men dere var veldig seriøse før dere i det hele tatt hadde møttes egentlig. Ja, det vil jeg si, vi chattet veldig mye på Instagram, vi hadde lagt hverandre til der, og sendte lange meldinger. Og vennerne mine, de gjør nær av meg den dag i dag. Jeg nær også. Ja, du også, fordi jeg hadde sagt at å, han sender så lange meldinger, og det tar så lang tid å svare. Ja, for de ville svare så ordentlig, og liksom gjøre på alt som ble skrevet, ikke sant. Og hvis du er venn med meg, så vet du at jeg er litt dårlig på sosiale medier, jeg har det veldig godt på det. Spesielt når det gjelder å tekste og chatte, da bruker jeg lang tid. Så han var jo sikker på at jeg var egentlig helt uinteressert en periode, fordi jeg kunne jo plutselig bruke to dager på å svare på en melding. Det var jo kun fordi jeg ville svare ordentlig. Ja, jeg husker det. Men du er jo ikke dårlig på sosiale medier da, det må jeg bare skyte inn at det er jo på TikTok, Ian and Ida go follow. Det er jo, ja. Dere lager jo content på engelsk da. Ja, og jeg vil jo si at min mann Ian, som han heter, han er jo the star of the show, vil jeg si, på den TikTok-kanalen vår. Så han er jo litt sånn sosiale medier, litt motsatt av meg, sosiale medier, altså pro egentlig. Så han liker det veldig godt, mens du og min kjæreste liker det ikke godt. Ja. Men derfor er det bra at vi har de kjærestene vi har, fordi hvis man skal være sammen med en som er prikkelig, så blir det litt kjedelig. Ja, vi balanserer hverandre bra, vil jeg si. Utfyller hverandre, ja, pluss og minus blir pluss. Nei. Minus og minus blir pluss. Nei, du nå. Bare stryk det der, ja. Ja. Ok, så hva skjedde? Altså, jeg husker første gang jeg møtte han, var det når dere spiste taco hjemme hos oss? Ja. Åja, ja. Da var dere veldig seriøse allerede. Og det var første gang jeg møtte han, og da så det ut som at dere hadde vært gift i nallår. Ja, så da hadde vi kjent hverandre, det var da to uker eller noe sånt. En uke, nei, to uker etter at vi møttes, så spurte han om vi skulle bli kjærester, eller han spurte faktisk ikke engang. Gjør han ikke? Nei. Hva gjorde han? Vi var på telttur. Så dere ute? Ja, vi så ute. Jeg lånte telt av en kollega på jobb. Åja, ja. Ja, så dro vi opp på Grestenkollen. Var det du det teltet før du leverte det tilbake? Ja, ja, det gjorde jeg, så skrubbet jeg det ned. Det var mye greier som skjedde der, vet du. Kloregreier. Neida. Men da satt vi og så utover utsikten, altså hverandre, hverandre, inn i øynene til hverandre. Vi satt og så på lysene nedi Oslo, og han sa noe i den buren at, ja, kjæresten min, og så refererte han til meg som kjæresten sin. Men hva sier man på engelsk? Det kan jo også bare være en jentevenn. Ja, men han sa girlfriend, og så tenkte jeg, han mener jo ikke vennen som er en jente, han mener jo kjæresten. Så sa jeg, du har vel egentlig ikke spurt meg enda? Og så spurte han meg. Så sa jeg, yes, I would love to. Har du det? Ja. Hvorfor har du ikke hørt dette? Det kommer frem i podcasten. Men dro han da frem en gitarr og begynte å spille en romantisk låt? I'm yours. Og så sa jeg helt ærlig, jeg må tenke litt på det. Da tok du det tilbake? Ja, da tok jeg det tilbake. Så gutter som lytter, det er ikke så mange av dere tror jeg, men ikke dra frem gitaren, da ikke gjør det. Nei, spesielt ikke når du ikke kan synge. Nei, det er et godt poeng. Men da ble dere altså kjærester. Og så husker jeg at tre måneder etter dere hadde blitt sammen, så var vi på hyttetur. Og da ble det litt snakk om barn og sånn. Dere syns jo selvfølgelig blir vår datter på den tiden, da hadde vi bare den ene datten vår. Og jeg var gravid, tror jeg. Dere syns jo selvfølgelig at hun er kjempesøt. Hvem syns ikke det? Og du har sagt til meg at det var litt sånn turning point for henne. For egentlig så hadde dere snakket om at ja, om et par år kanskje. Ja, dere syns jo det var tidlig sånn. Ja, vi er klare om et par år bare. Men så var det plutselig tre måneder inn i forholdet, så var dere egentlig klare etter å ha vært på hyttetur med oss. Ja. Nei, altså, jeg har jo alltid sagt det at datteren din er grunnen til at sønnen vår er her den dag i dag. Ja, det ser jeg. For, altså, hun er jo bare den mest charmerende ungen som finnes. Hun har mye personlighet og den er fin og moksom og søt. Og alltid hatt det. Så når vi var på den hytteturen, så tror jeg også at han tenkte at det å være foreldre, det er jo bare så hyggelig. Jeg tror mange blir fremt av tanken, men når vi var på den hytteturen, så hadde vi det så koselig med dere. Man skjønner at det går an å ha et liv med vennene sine. Eller man har barn, da. Og veldig ofte så tror jeg folk tenker at «Nei, jeg vil ikke ha barn nå, fordi jeg vil jo være med vennene mine fortsatt». Men det er bare å kombinere det. Det er akkurat det. Og det har alltid gitt dere kreds for at etter at dere fikk barn, så har dere alltid vært dere selv, og dere har alltid vært åpne for å være sosiale og gjøre hyggelige ting. Og da, det blir bare på et annet nivå. Du drar jo ikke på en fylletur på hytta, liksom. Nei. Men jeg tror uansett at i den alderen vi er i nå, altså, ja, det har vi kanskje ikke sagt, jeg er 28, du er 29. Ja. Så begynner man å bli ferdig med det der uansett. Og hvis ikke, så lurer jeg på, begynte du sent? Eller visste du at du ikke er ferdig med fest og sånt? Vi begynte å bli ferdige, men jeg kjente at jeg var veldig klar for det livet. Ja. Få litt mer mening i livet sitt, rett og slett. Og det tror jeg også skal sies at det er ofte når man møter den rette, tror jeg da, at man får den lysten til å slå seg ned og Ja. Og så får man jo lyst til å bare, når du ser på den du elsker, ikke sant? Du får jo lyst til å bare Reprodusere. Ja. Ja. Rett og slett. Ja. Men hvordan var det da for dere når dere skulle da begynne å prøve å bli gravide? Ja. Var det problematisk, eller gikk det greit? Det gikk jo veldig... Er det bort? Det gikk jo overraskende fort. Ja. Fy sekunder. Men... Nei, det gikk på første forsøk, og det hadde vi jo ikke forventet. Jeg hadde jo sagt til Ian at det her kan ta noen måneder, det kan ta en år. Det er jo veldig vanlig at det tar litt tid. Ja, det er veldig vanlig. Så det er veldig heldig av dere at det skjedde på første forsøk. Men jeg tror vi har gode gener, for det gjorde de jo med meg også. Eller med første barnet mitt, så prøvde jeg jo egentlig å unngå å bli gravid. Ja. Brukte en sånn temperaturmåler under tunga, bomma fullstendig på den der egg-løsningen, og ble gravid. Men det er jo selvfølgelig det beste som har skjedd meg i dag. Men jeg tror vi er fruktbare kvinner, rett og slett. Men jeg husker veldig godt da du... Det var vel... Du hadde ikke fått en positiv test enda. Ja. Og du var helt sånn der... Nei, jeg skulle jo hatt en positiv test i dag. For det var vel der seks dager før, men så da kan du ta de tidligere testerne. Og det var liksom... Nei, fy faen. Jeg tror ikke jeg kan bli gravid. Og det var liksom full krise-mode. Krise-maksimering til tusen. Ja, ja, ja. En vil du fortsatt ha med, sa du? Nei, altså, jeg gikk jo inn i sånn... Jeg tror det er veldig vanlig. Ja, krise-mode. Fordi jeg har jo levd hele livet mitt og tenkt at man kan bli gravid så lett at... Ja, i et basseng liksom på Rødhus. Neida. Det var veldig spesifikt. Jeg husker hva mamma sa det. Nei, det er så mye... Nei, det skal jeg ikke skille meg. Men det er så mye greier i det der bassengen, når man kommer hjem. Ja, altså... Jeg har jo alltid tenkt at det er veldig lett å bli gravid, ikke sant? Ja, man blir jo avvart hele tiden. Ja, men når man da har bestemt seg for å bli gravid, så innser man at det... Wow, det er sykt mye som skal klappe. Ja. Og sannsynligheten er jo ikke veldig stor. Så når vi da begynte å prøve, og jeg fikk negative tester, og jeg gikk jo i en sånn... Altså, det var krise-mode liksom jeg kjøpte. Det var da ti graviditetstester for liksom to dager. Jeg holdt på å klikke. Ja. Men når fikk du den positive da? Nei, den kom da på dag 20... Hva kan det ha vært da? Ja, men før mens du i hvert fall... 23 i 23 eller noe sånt, ja. Så den kom før jeg. Den kom jo når den skulle på en måte. Ja. Det var bare du som var utholdmodig. Men så leste man da på Google, ikke sant? Om man kan få en positiv test opp til ti dager før, så er det høyst usannsynlig. Ja. Ikke sant, så... Men det var jo veldig koselig at jeg gikk på første forsøk. Ja, og det var sykt gøy for meg, for jeg hadde jo bare... Det var det beste som kunne skje med, siden jeg var gravid selv. Og vi som er så teppe i alder, og som er så gode venner, vi har jo selvfølgelig snakket mye om at vi vil ha barn samtidig. Ja. Og nå har vi jo det. Ja. Og det var jo veldig sykt at jeg skulle møte drømmemannen min mens du var gravid. Ja. Og så bli gravid så kjapt. Altså, sånn synligheten for det er jo helt... Ja, det er helt utrolig. Det var bare... Alt bare falt på plass på så kort tid for det. Og så, ikke langt inn i den graviditeten, så setter han seg på et kne og fryrte det. Og det har jo ikke min sambo klart å gjøre, og da lurer jeg bare på hvor mange barn jeg må gi han før han gjør det. Ja, put a ring on it, Erik. Ja. Si det høyre etter meg, da. Put a ring on it. Ikke lage det. Ok, og dette fikk vi ikke etter det, for dere var jo i USA, siden dere er amerikanere. Det var vi. Vi var på Hilton Head Island, som er et feriested i South Carolina. Ja, og vi har fått så mye merch, er det det det heter? Ja, ja, ja. T-skjorter til ungene, så det er så gøy. Så vi er litt ferne av det stedet vi er, selv om vi ikke har vært der, enda. Dere må besøke en gang i tiden. Definitivt. Jeg må bare finne ut av hvordan jeg skal få med to kids på et fly. Litt logistikk. Men det får dere til i fremtiden. Men ja, det kom som et sjokk for min del også. Jeg har jo et par venninne som sa at å, nei, jeg så den komme, men jeg så den virkelig ikke komme. Ikke jeg heller. Virkelig ikke. Nei, sjokk. Jeg fikk bare bilder av dem med ring på fingeren, så tenkte jeg bare, jeg husker ikke hva jeg tenkte en gang, jeg tror jeg blekka ut. Ja, altså, det var fem måneder etter at vi hadde møttes, og så var vi der på ferie, og jeg hadde møtt Svige, for første gang. Hvordan var de? De var helt fantastiske. Men vi dro jo dit, vel vite noe om at vi var gravide, og ikke hadde sagt noe til de. Og hadde ikke sagt noe til de. Og de hadde aldri møtt deg. Var du aldri redd for hvordan de skulle reagere, eller? Definitivt. I tillegg da, så hadde jeg sagt at vi må vente et par dager, vi må si det til de, at de kommer. Og jeg skjønte jo ikke hvorfor. Nå skjønner jeg jo veldig godt at det er, han ville helst fri først, før de får ta på familien. Men er det strengt? Har familien liksom et visst syn på det, at det må skje på den måten først? Nei, absolutt ikke. Vi er ikke noe nøye på det. Men jeg tror han, og det har han sagt, det var at han ville vise at han var veldig seriøs. Og at dette ikke var et uheld. Og at han ikke prøvde å redde et uheld med å fri. Altså han ville først fri, og vise de den biten, og så ville han at vi skulle fortelle de det. Så det synes jeg er veldig koselig da. Herregud, hva mye som skjedde på et år for dere. Ja, det var det. Og det synes jeg da, at når denne her ungen deres blir født, min kjære Neve, det er jo Neve, ja. Så tok dere han med hjem fra sykehuset på etterstegen deres. Ja, etterstegen. Ja, vi møttes på første reis 4. august 2022, og vi tok han med hjem da 4. august 2023. Ja, det er helt utrolig. Og noe annet som er helt sykt da med det her, er jo at Merda har jo en lillebror som er fem år, ble nettom fem år. Han heter Elliot, og du må fortelle hva som skjedde på børsdagen til Elliot. Ja, så min mann, Ian, han har en bror som heter Elliot. Det visste ikke dere da? Eller dere visste ikke om hverandre? Vi visste da at vi hadde en bror som heter Elliot. Ja, selvfølgelig. Vi beundret litt om det på Instagram før vi møttes, fordi det er et sjeldent navn i Norge, og det er et sjeldent navn i USA. Det er jo mer vanlig i England. Så vi synes det var veldig morsomt, og så kom da 31. april, som er børsdagen til lillebroren vår, og så sa Ian til meg på morgenen, ja han har sendt en melding til Elliot. Og så tenkte jeg, ja det er jo litt spest da, siden han er så liten. Han har ikke telefon eller noe, så det er ikke helt grei at han har. Åja, må du det? Det var det jeg ikke tenkte på liksom. Hvordan visste du at han hadde børsdag før det der? Eller? Ja, jeg tror jeg så noe i den duren liksom. Ja, men altså, hvordan har du forstått at han har børsdag? Det er jo broren min liksom. Og så bare sånn, hæ? Har de børsdag på samme dag? Så begge heter Elliot, og de har børsdag på samme dag. Og Ida sa til meg i går ja, at Odin, som din søn heter da, Odin har to onkler som heter Elliot, og de har børsdag på samme dag. Da måtte jeg tenke, det er helt sykt. Det er helt vilt. Det er mye med historien der, som jeg føler bare gir veldig mening da. At det er veldig møntevis. Ja. Men meg og Erik var jo litt motsatt, fordi at, som sagt, vi var jo tennøringer. Og jeg møtte jo han via, egentlig en som han var sammen med før da, men det var altså tennøring, så det er jo et forhold for hundre år siden. Og jeg tror vi egentlig bare fant sammen, og på en måte likte hverandre godt, fordi vi var like sånn energiske, og det er vi på en måte den dag i dag også. Vi gjør jo noe hele tiden, og er veldig glad i å liksom ha det gøy, og kose oss og sånn. Så flyttet jo han til Bergen, og jeg flyttet vel etter, og valgte å studere tannpleie der da. Det hadde jeg egentlig bestemt meg for uansett, men jeg flyttet et halvt år tidligere, bare fordi jeg ville være i nærheten av han, for jeg tenkte at hvis jeg ikke er i nærheten av han, så går jo han videre med sitt liv der, og kanskje finner seg noen, og det var jo min beste magerett. Og det husker jeg veldig godt, når du skulle flytte til Bergen. Gjør du det? Ja. Fordi på den tiden så hadde vi ikke mer der så veldig god kontakt. Nei, vi hadde ikke så god kontakt. Det er jo litt av den der sødotvilling historien vår, men jeg husker at meg og mamma, vi spurte deg spesifikt, er det på grunn av han? Og så tar du, nei det er det ikke, absolutt ikke, men vi hadde jo en følelse at det var han. Ja, ja. Altså jeg, på en måte forsvarte det jo litt for meg selv, å si at jeg skal uansett dit og studere. Ja. Men det var litt viktig for meg å bare komme nær våre, fordi at jeg studerte jo på Sundhans, heter det å studere på Sundhans? Og jeg gjorde ikke det fordi jeg måtte ta fag for å komme inn, men det var jo fordi at jeg gikk på en skole i Lyre, det er jo en annen historie som kommer i en annen episode da, men hvor jeg valgte å ikke fullføre det, for jeg trivdes ikke på den skolen. Ja. Det er jo Lyre mellom Drammen og Oslo da. Så jeg valgte å rett og slett bare droppe ut der og ta fagene på egen hånd. Og da tenkte jeg det samme hvor jeg gjør det, så derfor dro jeg bare da til Bergen, flyttet inn i et guttekollektiv der med fire gutter. En av de guttene ble jo en av mine beste venner i Bergen da. Og jeg hadde det jo kjempegøy i Bergen, det hadde Erik også som gikk på handelseskolen, så vi var jo veldig mye av, men vi var også veldig mye på. Så med meg og han så var det ikke sant, vi bare møttes og alt falt på plass. Vi var alt for unge til det, og det er det jo mer jeg reflekterer over det, jo mer skjønner jeg jo at det var jo alderen vår som var problemet hele veien. Ja, det var det. Og dere var jo også spesielt du da, i en situasjon hvor det var litt vanskelig i forhold til at du var sammen med en person, og vi skal ikke gå inn på det, men kanskje i en situasjon hvor du så etter noe annet, du var ikke helt 100% happy med det. Ja, tenker du det er det største forholdet mitt da. Ja. Men før vi går videre med deres historie, så lurer jeg på, var det liksom kjærlighet til første blikk, husker du det? Ja, 100%. Jeg husker det så godt når jeg så han første gang, og da pratet jeg ikke med han engang, men han festet seg på hjernen min fra første gang jeg så han. Og første gang jeg hang sammen med han, det var jo med de andre gutta også. Det var sykt pikk med å si, meg og de andre gutta. Men jeg var mye med de gutta her i Tønsberg da, og vi var på Slottsfjell, og hadde det dritgøy. Når jeg var med Erik, da følte jeg at alt var på plass. Jeg hadde det så gøy. Og alle mine veninner visste jo det, og jeg husker til og med at jeg prøvde å spleise han med en av mine veninner. Det var før jeg var sånn ordentlig forelsket i han da. Det visste jeg ikke. Så jeg prøvde å spleise han med en av mine veninner, fordi jeg bare tenkte at han der fyren, jeg må ha i livet mitt, fordi han spreder så mye glede liksom. Han er så morsom å være sammen med, så hvis ikke jeg kan få han, så kan noen andre få han på en måte. Men vi snakket jo om bilen i dag faktisk, når vi var på vei til butikken, om at jeg ikke tror på sånn manifestering. Jeg tenker at hvis du liksom har manifestert det nå, så er det jo bare noe du har hatt veldig lyst på, så har du jobba for å få det til. Jeg tror at når man har bestemt seg for noe, når man tror at universet skal fikse noe for deg, så begynner du automatisk å gjøre handlinger som leder deg mer til det målet du vil ha da. Jeg tror ikke på manifestering. Du kan ikke sitte på ræva og tenke deg frem til noe. Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror man må ha handling inni bildet. Men jeg tror også at å sende god energi, dette her er en god måte å forklare det på. Jeg tror at du får det i livet som du tror du fortjener. Ja, det er helt sant. Så hvis du går rundt og tenker, jeg er en dritt, jeg fortjener ingenting, det er ingen som vil ha meg. Du føler at universet kanskje reflekterer det til deg. Ja, det er sant. Fordi du gjør handlinger som viser at du ikke tror på deg selv, men hvis du går rundt, når jeg møtte mannen min, så tenkte jeg på den daten. Nå skal jeg bare være meg selv. Jeg fortjener det beste. Hvis han ikke er det beste, så gidder jeg ikke. Nei, ikke sant. Nei, det er helt sant. Men der tenker jeg at, ja, du tenker på en måte det, men du var jo aktiv i å få til det du ville oppnå, altså finne drømmemannen. Og ved å være på Tinder, så tar du på en måte et aktivt valg om å gå den veien. Absolutt. Så vi er litt enige og litt uenige, tror jeg. Men det jeg skulle si om manifestering, er at den eneste tingen jeg kan knytte det litt til, at jeg også har manifestert noe, det må være samboren min, Erik. Fordi jeg tror jeg bare ubevisst manifesterte ham, fordi jeg tenkte på ham 24 timer. Altså, alle mine våkne tider og minutter av døgnet, hele nattene har lått sove da jeg tenkte på ham. Så jeg tror nesten at universet var sånn, å faen, vi begge, du går ikke an å stoppe det her. Det er bare galt, hun skal ha ham, liksom. Det er noe med den ungdomsforelskelsen også, ikke sant? Den er ekstremt intens. Den er intens, den Anna Veden som bare, ja. Men jeg husker, meg og mamma var kanskje litt sånn til det, at nå er du voksen da, du kan jo kanskje ikke forvente deg å føle den der stormende forelskelsen, men den følte du jo å føle sikkert fortsatt. Ja, absolutt. Selvfølgelig når man er gravid, og så får man barn, og det er mye hormoner inn i bildet også. Men får du sånn en glimt når du ser på mannen din, bare sånn, uuuh. Ja, opp her er hun. Absolutt. Han er veldig kjekk, må si det. Han er veldig kjekk, det er jo din mann også. Tusen takk. Tusen takk for å finne oss noen good looking guys. Ja, men hallo de da, hvor har de funnet seg? Du og Martha. Har dere sett oss da? Nei, det må ikke bli lært som at de er de heldige. Nei, det er ikke det, hva? Nei, jo, de er de heldige. Vi må ikke lære som at vi er de heldige. Nei, det er sant. Nei, alle er heldige. Nå kan vi bli heter på hvis vi snakker mer sånn. Det er veldig sant, Line. Vi må bare bevege oss videre fra det der. Ja. Nei, jeg tenkte på du og Erik. Du flytta jo til Bergen. Ja. Og studerte der. Hvordan var det? Var det smooth sailing da? Nei, absolutt ikke, overhovedet ikke. Vi slo opp en del ganger. Begge to var veldig glad i å feste og være med på studentaktiviteter og sånn. Og jeg studerte jo på odontologen i Bergen. Tandpleie der. Og han studerte på andelsøkskolen. Så vi var i to helt forskjellige gjenger på helt forskjellige sider av byen. Så det er klart at det var lange pauser også der. Så vi har jo ikke vært sammenhengende i så mange år. Men vi har jo kjent hverandre i mange år, og alltid falt tilbake på hverandre. Og det som er litt positivt med at man på en måte har vært... Nei, fy faen, jeg holdt på å si ut og rydde andre hester. Det var ikke det jeg mente. Men at man liksom har levd litt separate liver, det tror jeg er veldig sunt i dag. Fordi at vi er så fornøyde med hverandre. Og det er sikkert fordi vi har vært uten hverandre også, opp til flere ganger. Så jeg er veldig enig om at vi har det definitivt best sammen. For noen blir jo sammen med partneren sin i tidlig alder, og er kanskje sammen i ti år. Og da får de et behov for å utforske noe annet, kanskje. Det vet jeg ikke kommer til å skje med oss da. Så det er jo litt positivt. Ja, og en fellesnevner med de pauserne dere hadde i forholdet, så var jo det at du alltid sa at han er the one. Jeg tror aldri du tvivte på det. Nei, og i sammenligning med alle de andre gutter og menn med han, så var jeg sånn at de er ikke som han. Det var noe helt spesielt med han. Så jeg tror veldig på at når du har funnet den retten, så vet du det. Hvis du stiller deg spørsmålet, er han den retten, så tror jeg ikke han er det. Nei, og dere var nok lure med det at dere skjønte at dere trengte en pause, og at dere måtte fokusere på dere selv. Det er jo en vanskelig tid. Det er det, når man er så ung og ny i livet. Og så sosiale folk også. Jeg var så glad i å være med mine venner og han med sine, og da ble det ikke så mye tid til hverandre. Nei, ikke sant. Men mer om han kanskje i en senere episode. Han har jo ikke lyst til å være med på hverket sosiale medier eller podcast. Han er litt motsatt av din type. Han hadde gjort med glede. Det hadde han. Kanskje han vil være med. Ja, det sa jeg til han i går på telefon, at han kan være med i podden en gang, og så kan jeg snakke engelsk hele podden. Eller han kan snakke norsk hele podden. Det hadde vært spennende. Nå har det gått en halvtime her. Jeg lurer på om det er fin tid på en podcast. En introduksjonspodcast. Ja, det tenker jeg. Takk for at dere lytter på. Gjerne abonner. Følg meg på Tiktok. Linnbraten her. Jeg kommer til å legge ut en episode hver mandag. Jeg tenker det er greit å starte uka på en mandag med en ny episode. Så da må dere komme tilbake om en uke, og så snakkes vi. Ha det, Ida! Ha det!