sasusu

Hallo alle sammen. Hjertelig velkommen til SASUSU Radio. Det dere rører på nå, det er en introduksjonsepisode til en rekke nye program som skal komme ut med jevne mellomrom på SASUSU Radio kanalen. De her nye programmene skal være ledet og laget av meg, og dette er jo en introduksjonsepisode. Så jeg tenker at vi gjør det sånn at jeg først forklarer litt hvem jeg er, forteller litt om meg selv, før jeg kan forklare hvordan jeg ble kjent med prosjektet SASUSU Radio, og så kan jeg ta og forklare hva de her episoderne egentlig skal handle om. Jeg tror det er lurt å gjøre det sånn, bare sånn at dere først og fremst får et inntrykk av hvem dere har med å gjøre. Det tror jeg er lurt. Og så til slutt kan jeg ta og snakke litt om aktualiteten til radio og min tilnærming til radio. Da kan jeg som sagt starte med å introdusere meg selv. Jeg heter Benoni Brox Krane, er 16 år, bor i Tromsø og går på Sommerlyst skole her på Øya i tiende klasse. Så det betyr at etter sommerferien så begynner jeg på videregående. Og da har jeg søkt drama på første valg, så håper jeg kommer inn på det. Jeg bor her med mamma, han pappa, og så har jeg en tvillingbror, og så har jeg også en storbror, men han bor ikke hjemme lenger. Og så har vi en hund. Jeg har litt rar dialekt, kanskje, for noen. Det er fordi at jeg har en sånn blandingsdialekt mellom Kristiansund og Tromsø. Så litt flaut, men jeg håper det er levelig å høre på. På fritiden min så går jeg på noe som heter Lille HT, eller Lille Hålogaland Teater, som er en teatergruppe for barn og unge her i byen, som er organisert av det største teaterhuset her i byen, Hålogaland Teater. Jeg er også med i noe som heter Periskop, som er et nettmagasin som anmelder og skriver om kunst og kultur for barn og ungdom. Så er jeg da med i ungdomsredaksjonen til Periskop, så vi skriver og anmelder kunst og kultur med et ungdomsperspektiv, da. Jeg er også med i NU, eller Natur og Ungdom. Noen har sikkert hørt om oss. Vi er Norges største miljøvernorganisasjon for barn og ungdom, og jeg er da styrmedlem i lokallaget her i Tromsø, Tromsø Natur og Ungdom. Tromsø Natur og Ungdom Tromsø Natur og Ungdom Tromsø Natur og Ungdom Da kan jeg forklare hvordan jeg ble kjent med prosjektet SAS Huseradio, og litt hva jeg har gjort tidligere med SAS Huseradio. Det startet med at jeg så en plakat, for cirka ett år siden, til en kunstutstilling her i byen av SAS Huseradio, og denne utstillingen heter Verdensende. Og jeg gikk inn på nettsiden, som sto på plakaten, og fant oversikt over arrangementene som skulle være i denne kunstutstillingen. Og jeg dro på noen av dem, det var alltid fra matlagingskurs til filmvisning, og ble med en gang helt forelsket i prosjektet, og historien bak, og syntes kunstneren bak var veldig kul, og ble litt kjent med dem. Og det gjorde at når samme utstilling, Verdensende, skulle bli satt opp i Harstad under AMIF, som er Arctic Moving Image Film Festival, som er en filmfestival i Harstad, da ble jeg spurt om å lage et radioprogram live i den utstillingen. Så dette var noen måneder etterpå da, i fjor. Og det her radioprogrammet lagde jeg i samarbeid med Radio Harstad, som er en ungdomsstyrt radiokanal, bosatt i Harstad. Jeg skal ikke snakke så mye om Verdensende utstillingen, fordi da kunne jeg snakket i mange timer, men dere burde i hvert fall høre episodene fra den kunstutstillingen, fordi at i den kunstutstillingen, både i Tromsø og i Harstad, så ble det laget flere radioprogram, som ble lagt ut på Soundcloud, og dem burde dere høre. De heter Verdensende, og så er det et tall bak. Så jeg tror det er en til syv, tror jeg, og mine syv. Litt etter utstillingen i Harstad, så ble jeg spurt om å bidra med en voxtop, det man også kaller fem på gata. Og dette var til en live radiosending, i sammenheng med et kunstsalg, som ble arrangert her i byen, av kunstnere her i byen. Og fortjenes den til det her kunstsalget, det skulle gå til hjelporganisasjoner, som bidrar med nødhjelp i gata. Så dette var jo i sammenheng med eskaleringen av krigen på gata. Så da var det en radiosending foran publikum, i lokalet der kunstsalget var, hvor min voxtop ble spilt av under sendingen. Så jeg var ikke med på selve sendingen, det hadde jeg ikke mulighet til. Men min voxtop ble i hvert fall spilt av, og den burde også alle ta og høre på. Den heter Kunstsalg for gata, og ligger også ute på Soundcloud. Så nå, det her var jo forrige år, men nå er jeg blitt spurt om å gjøre det her. Faste program for SAS radio. Og det er jo etter at jeg har gjort det her, og det med kunstsalget her i Tromsø, så skal jeg lage faste program for SAS radio. Og det her, jeg fikk mulighet til å bestemme selv hvor ofte jeg vil lage det. Og da sa jeg en gang hver andre måned, men det kan gå til at jeg gjør det til litt oftere etter hvert. Men i hvert fall i starten så har jeg fått to måneder på meg på å lage et program. Men det kan være at det er litt lang tid. Vi får se. Nå har jeg forklart hvem jeg er, hvordan jeg ble med i SAS radio. Så nå kan jeg ta og forklare hva de her faste programmene, faste radioprogrammene, egentlig skal handle om. For når jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å lage faste radioprogram, så fikk jeg veldig mye frihet. Men jeg ble bedt om å ha dem faste, det var egentlig det eneste. Men ellers så fikk jeg veldig mye frihet, men så ble jeg også bedt om å ha en slags rød tråd gjennom radioprogrammene. Ikke sant at hver episode ikke er helt forskjellig fra hverandre, men at det er noe likt i form, innehold, budskap. At det er en rød tråd. Men jeg fikk også veldig mye frihet i hva den røde tråden skulle være. Så der har jeg tenkt veldig mye på hva den her røde tråden skal være. Og det er jo litt vanskelig å bestemme seg når man får så mye frihet. Men nå har jeg bestemt meg for hva den her røde tråden skal være, og hva de her faste radioprogrammene skal handle om. Og da har jeg bestemt meg for at den røde tråden skal være å utforske lyd, og utforske radioformatet, på en eller annen måte. For jeg har jo fått et format, ikke sant? Det skal være radio, og det skal være episoder. Så det er jo lyd i episoder, da har jeg jo fått en slags ramme for hva jeg skal lage. Så å utforske det, og leke meg innenfor det, og leke med lyd, det har jeg veldig lyst til å ha som rød tråd på de her faste radioprogrammene. Jeg kan jo ta et eksempel på hva å leke med lyd, hva jeg mener med det. Jeg har en ide om at jeg kanskje kan ta og gjemme mikrofonen i en klassetime, en skoletime, i klasserommet under en skoletime. Så får dere som hører på høre hvordan en korrelettime høres ut for meg, for eksempel. Noe sånt, det vil jeg si at det er å leke med lyd. Å leke med radioformatet, da kan jeg jo trekke frem en annen ide jeg har, som er radioteater. Jeg går jo på teater, og er veldig glad i teater. Så å lage radioteater vil jeg jo si at det er å utforske radioformatet, selv om det er blitt gjort før. Og for en stund tilbake så var det vel egentlig en etablert ting, det å lage radioteater. Men det er jo ikke gjort det før, og det er jo ikke en normal ting å gjøre i dag. Så da vil jeg jo si at det er å leke med radioformatet. Å lage et moderne radioteater, en moderne radioteaterepisode, vil jeg jo si at det er å leke med det. Leke med radioformatet, og leke med lyd, og utforske lyd, og utforske radioformatet. Men så har jeg også tvilt litt på om jeg burde ha det å utforske lyd, og leke med lyd, som rød tråd. Og grunnen til at jeg har tvilt på om jeg burde ha det som rød tråd, det kan jeg ta og forklare nå. Hva det er, og hvorfor jeg har tvilt. Grunnen til at jeg har tvilt, det er på grunn av at jeg har ikke et veldig nært forhold til lyd. Så klart det har vært en del av livet mitt jeg har blitt spilt musikk for. Når jeg var liten, og jeg hører på musikk nå også. Men, og jeg kan så klart ikke vite hvordan andre har det, eller noe sånt. Men når jeg hører andre snakke om, som er veldig glad i musikk, og hvor musikk og lyd også da, er en stor del av livet av meg. Så føler jeg ikke at jeg klarer å relatere til måten de beskriver det på da. Jeg kan jo ta et eksempel fra flere musikere, har jeg hørt trekke frem dette eksempelet, i hvordan de ble glad i musikk. Så når de blir spurt om hvordan de ble glad i musikk, og oppdaget musikk. Så svarer veldig mange faktisk at de startet med det gjennom å klimpre på pianoet hjemme, når de var liten. Og bare leket seg med lyden som kom av det. Og sånne ting har jeg aldri gjort, og jeg har aldri hatt et sånt forhold til musikk og lyd. At jeg har lekt meg med lyd nå, at det er liksom, mange sier at det er gjennom musikk at de forstår verden, og sånn. Og sånn har ikke jeg det da. Og jeg tror så klart jeg er ikke den eneste som har det sånn, jeg tror nok veldig mange er enige med meg. At de ikke klarer helt å kjenne seg igjen, i måten folk beskriver, mange andre da, beskriver forholdet sitt til musikk. Og jeg gjør jo hvertfall ikke, jeg føler jo hvertfall ikke at jeg kan det helt. Nå bruker jeg jo litt sånn, musikk og lyd om hverandre da. Fordi at de går litt hånd i hånd. Og det at jeg ikke har hatt et nært forhold til musikk, gjør også at jeg ikke har hatt et nært forhold til lyd. Og så klart, jeg har jo forstått verden på andre måter da. Mange andre da, ikke alle så klart, men når andre har forstått verden gjennom musikk, som noen sier at de gjør. Så har jeg kanskje forstått verden mer gjennom, ja, jeg er kanskje en mer visuell person da. Så jeg har forstått gjennom andre ting, som tegning og visuelle kunstformer. Men aldri musikk. Jeg husker en gang, det er jo mange år siden da, når jeg gikk i sånn andre tredjeklass eller noe. Så ble jeg tvunget av mamma til å ta pianotimer på kulturskolen. Fordi at ingen i familien våre spiller et instrument. Og da hadde hun lyst til at jeg skulle lære meg det da. Så noen i familien kunne spille et instrument. Men det ble så kjedelig etterhvert å gå på de pianotimene. At etterhvert så begynte jeg å gjøre feil med vilje på pianotimen. Og så spille feil på piano med vilje foran læreren min. For at jeg bare skulle slutte å i det hele tatt prøve. Så det har heller aldri vært noe veldig motivert til det da. Å leke seg med lyd og prøve å forstå lyd. Men nå er jeg i hvert fall motivert til å gjøre det. Gjennom radioprogrammen. På min måte. Da jeg har lyst til. Og så blir det jo... Det at jeg ikke har et nært forhold til musikk, siden jeg ikke har et nært forhold til lyd, blir jo aktuelt når jeg skal lage radio. Fordi at, sånn som jeg har skjønt det da, så er mange andre sin tilnærming til radio. Det er gjennom musikk. Og radio er ofte sentrert rundt musikk, ikke sant? Radioprogram er ofte musikkprogram. Og det er ofte rundt... Ja, musikk og radio går også litt hånd i hånd. Ofte. Så det blir jo også aktuelt da. For meg å tenke på hva skal min... Hva skal min inngang være til radio? Hva skal min tilnærming til radio være? Og det kan jeg komme litt tilbake til. Men det er i hvert fall det her som har gjort at jeg har fått... Eller det er i hvert fall det her som har gjort at jeg har tvilt på om jeg burde ha det å utforske lyd. Som rød tråd. Og det kan jeg jo forklare litt, for det er jo ikke selvsagt hvorfor. Og det kan jeg jo forklare litt, for det er jo ikke selvsagt hvorfor. Det skal få meg til å tvile på å ha det som rød tråd. Men det er fordi at en vanlig tilnærming til kreative prosesser, er at man må ha grunnleggende kunnskap for å kunne lage noe som ikke er grunnleggendes. Og samtidig bra. Og jeg er ikke egentlig uenig med den påstanden. Jeg kan jo gjøre det litt mer tydelig for meg da. Eller for det her tilfellet, hva jeg mener. At jeg kan ikke utforske radioformatet som jeg har lyst til å gjøre. Før jeg har blitt kjent med et standard radioformat. Og har den grunnkunnskapen om lyd inne da. Og det er det som har fått meg til å tvile på om jeg burde ha det som rød tråd. Fordi at man kan ikke begynne å utforske ting. Eller man kan begynne med det, men da kan man ikke forvente at det skal bli bra. Man kan ikke lage noe som er utforskende og lekende og sånn. Som skal være bra da. Fordi jeg har jo lyst til at disse radioprogrammene skal være bra. Men man kan ikke gjøre det og fortsatt forvente at de skal være bra. Fordi da har man ikke den grunnkunnskapen som man trenger for å gjøre det bra. Man har bare lyst til å lage noe kult og nytt. Men ikke grunnkunnskapen til å gjøre det på en bra måte. Og det har jeg vært litt redd for at jeg ikke har. Og det er det som har fått meg til å tvile da. Jeg kan jo ta et tiller eksempel på hva jeg egentlig mener. Hvis det blir litt tydelig. At innenfor visuelle kunstformer, innenfor tegning og maling og sånn. Så har jeg hørt at man må kunne male et anatomisk riktig ansikt. For å kunne male det totalt motsatte. Man må ha hver grunnleggende ansikt på plass. For å kunne lage et ansikt til en fantasiskapning eller et monster. Noe som ikke er det grunnleggende. Og det har jeg vært redd for at jeg ikke har. I og med at lyd og musikk ikke har vært en stor del av livet mitt. Og at jeg ikke har utviklet meg på det feltet da. Så det har jeg tenkt en del på. Men så gjør jeg det jo likevel da. Jeg skal lage radio som utforsker lyd likevel. Jeg kunne jo bestemt meg for at jeg skulle ha et helt standard radioprogram. Og prøvde å perfeksjonere det før jeg gikk over til noe nytt. Men nå velger jeg å ha utforskenes radioprogram som rød tråd. Og det er fordi at på noen måter så er det det jeg har gjort til nå i Statshuset Radio. I den episoden fra Amif i Harstad under verdens ende utstillinga. Så var det jo et live radioprogram i kunstutstillinga som jeg hadde sammen med Radio Harstad. Og jeg og dem fra Radio Harstad ble enige om at den radiosendinga skulle være litt annerledes enn vi hadde tenkt til å gjøre den. Fordi at vi hadde lyst til å involvere publikum i innspillinga. Så vi stilte publikum spørsmål og vi lot publikum snakke. Og det var jo å leke med lyd og leke med radioformatet. Så det har jeg jo på en måte allerede gjort da. Og så i den kunstsalg for gasse-episoden hvor jeg bidro med en voxpop. Så var det jo, eller Fem på gata som det også heter. Så var det jo, det var jo noe nytt for meg da. Selv om Fem på gata ikke er en ny ting. Det er jo veldig standard innenfor radio og det har jo blitt gjort mange ganger før. Men jeg hadde jo ikke gjort et standard radioprogram før jeg gjorde det. Og da vil jeg jo si at det er litt å hoppe ut i dette og ta en Fem på gata før man har hatt noen annen erfaring med radio. For meg i hvert fall så var det et lite sprang til å ikke ha gjort noe for ordentlig standard radioprogram før det. Fordi Denne i Harstad var jo heller ikke et standard radioprogram. Og poenget med dette er at det gikk greit. Jeg fikk gode tilbakemeldinger og jeg følte også at jeg fikk til mye av det jeg ønsket med de tidligere prosjektene som jeg har gjort med SAS Husu Radio. Hvor jeg utforsket lyd og lekte med lyd og radioformatet. Og så klart det var jo ikke perfekt liksom. Ting gikk jo galt og nettopp, og det skal det jo gjøre også. Det skal jo være en prosess tid også. Man skal jo ikke være ferdigutlert. Det har man jo ikke lyst til. Men det at jeg gjør feil og legger merke til feilene mine og føler at jeg kan utvikle meg gjennom å gjøre feil. Det gjør også at jeg føler at jeg kan ha det å utforske lyd som rød tråd. Og fortsatt klare å utvikle meg og lage bedre og bedre radioprogram. Fordi det var det jeg også var litt redd for med den der tilnærmingen som jeg snakket om i stedet til kreative prosesser. Hvor det også er en vennlig oppfatning det at hvis man ikke har grunnkunnskapen på plass, og fortsatt bare utforsker å leke seg med kunsten, så klarer man ikke helt å utvikle seg da. Men det føler jeg at jeg klarer å gjøre. Og det tror jeg jeg klarer å gjøre på grunn av at jeg har en annen type grunnkunnskap, som kanskje ikke er så høydel, som ikke har fått gjennom lyd, men har fått gjennom teater. Og det er gjennom teater jeg kommer til å tilnærme meg radio og radioformatet. Og der kommer vi også inn på det der jeg snakket om i stedet her med at tilnærming til radio ofte er gjennom musikk for andre, men min tilnærming kommer til å være gjennom teater da. Og det tror jeg kommer til å gå greit, og det har gått greit til nå, og jeg tror jeg kommer til å klare å fortsette å utvikle meg, samtidig som jeg lager forhåpentligvis gode radioprogram da. Det håper jeg. Så min tilnærming blir teater, ikke gjennom musikk. Og så kommer jeg til å forhåpentligvis lære mer om lyd da, gjennom den prosessen, og gjennom den prosessen og det å lage faste radioprogram. Og så må jeg jo gjøre radio aktuelt for meg da, sånn at det skal bli artig, og sånn at jeg skal kunne lage gode radioprogram, så må jeg jo gjøre det aktuelt for meg. Og da kan jeg jo ta et eksempel fra et radioprogram som går på NRK, som heter Åpen bok, som er et litteraturprogram, så de snakker om bøker som er nylig utgitt og sånn. Og der pleier en av programlederen, som sier at han er mest glad i papirbøker, og hvordan skal man gjøre papirbøker aktuelt for et radioformat som foregår over lyd, hvor en papirbok er jo ofte mer visuelt. Hvordan skal man gjøre det aktuelt for radio? Da pleier han å ta med seg boka, som han skal snakke om, med inn i studioet, og så slipper han boka ned på pulten sin, foran mikrofonen, sånn at vi lytter an for å høre hvordan boka høres ut. Ikke sant? Så det er kanskje litt av en teit eksempel, og han gjør det sikkert litt på tull også, men jeg synes det var faktisk inspirerende å høre det lille grepet i åpenbok-radioprogrammet av en av programlederen. At han gjør lyd aktuelt for noe han er interessert i, noe som er viktig for han. Og det kommer jeg også til å gjøre hvis jeg for eksempel realiserer den ideen om å gjemme mikrofonen inne på klasserommet. Da gjør jeg jo lyd aktuelt for mitt liv. At jeg faktisk tenker over hvordan høres en klasseteam ut for en skoleteam ut for meg. Og det er også sånn jeg føler at jeg kan bidra til SAS Huso Radio, og også det med radioteater. Radioteater er noe jeg ikke kan. Jeg er jo ikke ferdigutlært på det heller, så klart. Men det er noe jeg er interessert i, og det er noe jeg kan en del om. Så da må jeg bruke det jeg kan, og det jeg er interessert i, til å lage gode program, da. Akkurat som han i åpenbok gjør. Og det her blir også en oversikt, på mange måter, over min reise til å få et forhold til lyd. Og lære meg å forstå verden gjennom lyd, som jeg til nå ikke har gjort, og som jeg enda ikke gjør. Og det er også å få et nært forhold til musikk, ikke sant? Jeg ble jo bedt, så klart, om å ha noen musikkinslag av en eller annen type musikk i radioprogrammene mine, som jeg skal ha. Og det er jo også uvant for meg, ikke sant? Jeg har aldri pleidet å vise musikken min til folk, og sånn. Så det er jo også en vei til å få et nærmere forhold til musikk, og et mer bevisst forhold til musikk og lyd, da. Så det tenker jeg blir interessant, at i tillegg til at jeg skal utforske lyd- og radioformatet, så kommer dere også til å få bli med meg på å lære meg lyd, og bli glad i lyd, egentlig. Så jeg tror det her blir artig, det å utforske lyd- og radioformatet, og leke med lyd- og radioformatet, som Rød Tråd. Og jeg tror og håper at jeg kan lage noe som både er interessant for meg å lage, og som er artig og interessant for dere å høre på. Det håper jeg virkelig at jeg får til. Aktualiteten til radio kan jo også være verdt å snakke om. Jeg leste nettopp en artikkel i NRK, hvor forskere gikk ut og sa at det er bekymringsverdig at vi bruker for lite tid i stillhet. Og det blir jo aktuelt for radio, som baserer seg på lyd. Og i denne artikkelen så skrev de jo det her som alle sikkert legger merke til, at alle hører jo på musikk, eller podcast, eller radio for den saks skyld. Når de er på bussen, eller jogger, eller er hjemme, så er det alltid noe på ørene. Og de forskere sier at det her er med på å dempe sine egne tanker, og at man stenger ute sine egne tanker og følelser med å alltid ha noe på ørene. Og det her vil jo jeg si at det er en veldig negativ utvikling. Og jeg vil egentlig si at det er akkurat samme problemstilling som scrolling, bare at det er andre sanser som er i fokus. Så det her blir jo aktuelt for meg da, når jeg skal lage radioprogram. For jeg synes jo at det her er en negativ utvikling, og har ikke lyst til å... Jeg har lyst til at jeg skal være til stede da. Jeg har lyst til at jeg skal være til stede. Den rollen lyd har i samfunnet i dag, det har jeg lyst til at skal være til stede i min radioprogram. Og selv om SAS radio nå, per dags dato, ikke er en såkalt ekte radio, altså vi er ikke på lufta liksom, så har vi jo klart å bevare radioformatet i måten å snakke på og strukturere programmet på. Det vil jeg si, at dem som allerede har laget programmet for SAS radio har klart, det er jo laget programmer som er tre timer lange for SAS radio. Og en av grunnen til det jeg har hørt er jo at man skal unngå det her podcastformatet som er tatt over, mye av radio faktisk også, men også podcast bare tatt over mye av lyttebanen til folk egentlig, og tatt over mye av lyttebanen i hverdagen til folk da. Og det kommer jeg til å fortsette med da. Jeg kommer til å fortsette å unngå det her podcastformatet. Det kommer jeg til å prøve på. Og når man gjør det på denne måten, når man prøver å unngå podcastformatet, men også prøver å være motvekt til denne skrolle-tilnærmingen til lyd, som pregger mye av samfunnet sitt forhold til lyd i dag, så føler jeg at radio kan være en aktuell ting. I og med at, i hvert fall tradisjonell radio da, så er det jo begrenset med stasjoner man kan lytte på, og når man er på en stasjon, så kan man ikke drive og spole, da må man høre. Man får det man får da. Og det er en sånn motvekt til denne skrolle-tilnærmingen til lyd som er i samfunnet i dag. Så det kommer til å være til stede i mine program. Og jeg kommer ut og prøver så godt jeg kan å lage gode program, men målet mitt kommer ikke til å være, jeg vet ikke om noen har det som mål, men jeg kommer ikke til å prøve å stimulere hjernene deres, så dere aldri slutter å høre på. Det er ikke målet mitt. Målet mitt er å gi nye impulser, tanker og inspirasjon for å bruke i det ekte livet, i møtet med seg selv og andre. Og ikke alene med skjermen trykt opp i trynet og høretelefonen å tredde over seg. Det er ikke sånn jeg synes at man burde bruke lyd, og det er ikke sånn heller jeg synes at man burde lage radioprogram, eller podcast, eller musikk, for den slags skyld. Så jeg kommer ikke til å ... Jeg kommer til å prøve å unngå det veldig mye, samtidig som jeg prøver å lage gode radioprogram. Men det kan venne at jeg lager lange, og det kan venne at jeg lager ting som mange i dag vil kalle kjedelig, men det tenker jeg er fint, egentlig. Og det tenker jeg at vi trenger, så lenge det gir nye impulser og inspirasjon og tanker, så tror jeg det er en bra ting. Radio er jo også aktuelt på andre måter. Under krigen, altså okkupasjonen av Norge, av Nazi-Tyskland, så var jo radio en sentral del av motstandskampen. Og så klart, det var jo på grunn av at radio hadde en helt annen rolle som medie i samfunnet da, enn det har i dag. Men likevel så er radio en del av en stolt tradisjon av motstandskamp og kamp for demokrati. Og det tenker jeg jo er fint å huske på, at radio er en del av en stolt tradisjon da. Og det er jo fint å tenke på i en verden der man får høre at demokrati og ytringsfrihet er i fare. Nå, folkens, nå må jeg dessverre runde av, men det har vært utrolig artig å endelig få startet med de her faste radioprogrammene som jeg har vært så heldig å få lov til å lage. Det her var jo en introduksjonsepisode, første episode, men så snart som mulig er jeg ute med den første ordentlige episoden, og da håper jeg mange hører på. Takk for meg. Undertekster av Ai-Media