Details
Nothing to say, yet
Big christmas sale
Premium Access 35% OFF
Nothing to say, yet
In this podcast, the hosts discuss the significance of literary texts in shaping our understanding of war and war events. They analyze two poems from World War II that depict the brutality and impact of the war. They also discuss whether the timing of when the author writes the text, during or after the war, affects its portrayal. They mention that documentaries and historical documents provide a more comprehensive and neutral perspective on the war. Overall, they conclude that literary texts, along with other media forms, play a crucial role in shaping our perception of historical events. Heisann og velkommen til vår podcast om historisk lyrikk. I dag så tar vi for oss noen tekster og dikt fra krigstida, 2. verdenskrig, og vi ser på hva slags betydning litterære tekster har for vår oppfattning av krig og krigshendelser. Og vi skal drefte litt på hvordan krigshendinger blir fremstilt i litteraturen. Så litt av det er Mikkel, sitter her med... Jeg heter Gisli. Ja, og i dag så skal vi først presentere litt tema for podcasten, og så skal vi ha litt diskusjon rundt det før vi da konkluderer og kommer med en avslutning. Ok, så det å konstruere en historie, det innebærer jo blant annet å velge ut spesifikke hendelser, personer, steder og tid for å formidle best mulig en oppfattning av det som har skjedd da. Og det er spesielt tydelig når det kommer til krig og krigshendelser i litteraturen. Vi har jo dikte, Det er ingen bædda med, av Gunvor Hoffmost. Og i det dikte så starter hun dite med Gud bestående seg, det er ingen bædda med. Og hun slutter dite på samme måte som man kan tolke det som det er et bønn til Gud. Hvis det er en Gud så trenger hun litt hjelp. Og i dikte så kan man sige hun at det er stømmeskrik, det er svarte lip. Og her får du fram ganske tydelig og bra både brutalt og ille krigen har med de skildringene. Og i dikte så blir hun veldig påverket av krigen for hennes kjæreste eller partner blir dødt. Og det er derfor hun skriver de dikte og blir veldig påverket av det. Så har vi jo et annet dikte også, dikte Aust Vågøy 1941 av Inger Hagerup. Og det dikte her gir oss bra innsikt i hvordan litterære tekster kan forme våre oppfattninger av krig og krigshendelser. Dikte Aust Vågøy ble jo skrevet under 2. verdenskrig. Og de gikk ganske sterkt og brutalt bilde på handlingene tyskerne utførte mot nordmenn av hun. Og dikte beskriver jo hvordan tyskerne brente ned gård og døpte menn. Og dette dikte bidrar med å forme våre oppfattninger av hvordan krigen var med å fremheve brutale og menneskelige bilder gjennom dikte. Og så er det jo et spørsmål da som er litt sånn om det har noe betydning for våre oppfattninger om den forfatteren skriver det mens han opplever det, og at han har opplevd det, eller om det er en forfatter som skriver det i ettertida gjennom andre skilder. Har du noe å tenke rundt det? Ja, jeg har mye å si om forfatterne skrev dikte på krigstid, eller etter krigskrigen. Fordi de forfatterne som skrev diktene mens krigen var, de hadde mye mer opplevelse fra krigen, og kunne skrive mer personlige ting som de opplevde mens krigen var. Jeg er enig. Det blir jo mye mer brutalt. En forfatter som skriver, og han nettopp kanskje opplever at hel familien blir bortført og drept, vil jo skrive mye mer brutalt, og gi et mye mer ensidigt bilde. Den forfatter som skriver, som nettopp opplever noe sånt, vil jo mest synlig være mye mer brutalt, og kritisere den, altså, vi får bare en side på en måte, og det er den siden den forfatteren har opplevd, i motsetning til hvis det blir skrevet 20-30 år senere, av noen som har fått med mer sider av krigen. Altså, vi får kanskje ikke med at, det var sikkert millioner av de tyskerne, blant annet, som ikke hadde lyst til å gå i krig, og gjøre de forferdelige tingene de ble tvingt til å gjøre, men de måtte gjøre det, hvis ikke hadde de litt drept eller hendret seg selv, da. Så, ja, det har noe å si. Så har vi dokumenter om andre verdenskrig, for example, The Complete History, som viser et par bilder av begge sider av krigen, og hvor brutalt det var, og grusomt. Ja, der mot den siden i lyriken, hvor du får, blant annet, bilder, videoer, så blir det litt lettere å forstå og se grusomheterne med det, og hvordan det faktisk var. Du har jo, blant annet, dokumentarer som er laget i vår tid, de er jo mye mer neutrale, mest sannsynlig, eller de fleste er jo det, for da får du med alt, for å se begge sider av krigen, og hvordan de opplevde det. I stedet for at du får noe som har blitt påverka av krigen, så er det personlige medier. Både diktene og dokumenterne, velger å fokusere på specifikke aspekter ved krigen, og gjennom det bidrar de til å få med vår oppfattning av krigen vår, og hva den betyr for de menneskene som opplevde den. De viser oss at litt tekster har stor betydning for vår forståelse av historiske hendelser. Så for å konkludere litt, så har vi jo da kommet frem til at, ja, det har mye å si, for eksempel forfatter skrev diktene i krigstid, eller etter krigen. Og de to diktene som vi har, et av de diktene var skrevet i krigstid, og et var skrevet etter krigstiden. Og man kan se litt forskjellen hvordan de var skrevet. Ja, selv om det andre var skrevet etter. Så det er kanskje litt lik, men hvis du ser i forskjell til dokumentaren da, så får du jo bilder, og du får jo plantet godt hvor grusom krigen var, og det er jo ikke noe tvil om at han har det. Men det er som Gisli sier, det har mye å si om lyrikken blir produsert i eller etter krigen. Og litt av dette tekstet har jo åpenbart stor betydning for oppfatningen av krig og krigshandlinger. Som du ser i begge diktene så er ting beskrevet veldig brutalt, og brutalt og grusomt. Og i dokumentaren så får du jo blant annet intervjuer fra folk som har vært i kriget. Du får blant annet flere skylder. Og alt dette hjelper oss jo om å gi et godt og stort bilde om hvordan kriget var gjennom lyrikken da. Som dikt og dokumentar og tekster. Takk for å høre på podcasten vår, og det var det vi hadde for i dag. Nå er tidene så ute, så håper jeg det lytter neste gang også. Yes.